Redigerer Paul Gallagher (biskop) (avsnitt)

==Liv og virke==
=== Prest===
Gallagher ble utdannet ved St Francis Xaviers College i [[Woolton]],<ref>{{cite web|url=http://www.abc.net.au/sundaynights/stories/s3997489.htm|title=The Interview: The Apostolic Nuncio|publisher=[[ABC News (Australia)]]|date=4. mai 2014|access-date=15. november 2014}}</ref> og ble presteviet av erkebiskop [[Derek Worlock]] den 31. juli 1977 for erkebispedømmet Liverpool. Han tjenestegjorde i [[Fazakerley]] før han ble sendt til studier ved [[Det pavelige diplomatakademi]] i [[Roma]]. Han tok også en doktorgrad i kanonisk rett ved [[Det pavelige gregorianske universitet]], og ble med i [[Den hellige stol]]s diplomatiske tjeneste den 1. mai 1984.

Han hadde så posteringer til Tanzania, Uruguay, Filippinene og Vatikanets utenrikssekretariat. Han ble utnevnt til ''uditore'' av første klasse den 1. mai 1997, da han virket ved [[nuntiatur]]et i Burundi. Han arbeidet igjen i Vatikanet fra 1995 til 2000 på samme tid som den senere kardinalstatssekretær, kardinal [[Pietro Parolin]].

Den 18. august 2000 utnevnte [[pave Johannes Paul II]] ham til spesialutsending som permanent observatør til [[Europarådet]] i [[Strasbourg]].<ref>{{cite press release | publisher = [[Holy See Press Office]] | access-date = 26. juni 2019 | url = http://press.vatican.va/content/salastampa/it/bollettino/pubblico/2000/08/18/0486/01696.html | language = it | title = Rinunce e Nomine, 18.08.2000 | date= 18. august 2000 }}</ref>

===Titulærerkebiskop, nuntius===
[[Pave Johannes Paul II]] utnevnte ham til [[apostolisk nuntius]] i Burundi 22. januar 2004, og samtidig til [[titulærbiskop]] av Hodelm.<ref>''[http://press.vatican.va/content/salastampa/it/bollettino/pubblico/2004/01/22/0030/00103.html Nomina del Nunzio Apostolico in Burundi]'', i: Presseamt des Heiligen Stuhls: ''Tägliches Bulletin'' vom 22. januar 2004.</ref> Han ble bispeviet den 13. mars 2004 av kardinalstatssekretær [[Angelo Sodano]] i [[Peterskirken]]; medkonsekratorer var erkebiskopen av Liverpool, [[Patrick Kelly (biskop, 1938)|Patrick Kelly]], og sekretæren for [[kongregasjonen for folkenes evangelisering]], kurieerkebiskop [[Robert Sarah]]. I Burundi ble hans residens ble bombet i 2008.<ref>{{cite news|url=https://www.catholicnewsagency.com/news/apostolic_nuncio_in_burundi_suffers_attack | title=Apostolic Nuncio in Burundi suffers attack | publisher=CNA |date=28. april 2008}}</ref>

Han ble utnevnt til nuntius i Guatemala 19. februar 2009.<ref>''[http://press.vatican.va/content/salastampa/it/bollettino/pubblico/2009/02/19/0118/00302.html Nomina del Nunzio Apostolico in Guatemala]'', in: Presseamt des Heiligen Stuhls: ''Tägliches Bulletin'' av 19. februar 2009.</ref>

Ruth Gledhill, korrespondent for religion for [[The Times]], nevnte ham som en mulig kandidat til embedet som erkebiskop av Westminster etter kardinal [[Cormac Murphy-O'Connor]].<ref>[http://www.timesonline.co.uk/tol/comment/faith/article5947510.ece Pope may impose his man as English Catholic leader], [[Ruth Gledhill]], The Times, 21. mars 2009.</ref>  Etterfølgeren, kunngjort 3. april 2009, ble imidlertid erkebiskop [[Vincent Nichols]].

Den 11. desember 2012 ble han utnevnt til pavelig nuntius i Australia,<ref>''[http://press.vatican.va/content/salastampa/it/bollettino/pubblico/2012/12/11/0723/01662.html#NOMINA%20DEL%20NUNZIO%20APOSTOLICO%20IN%20AUSTRALIA Nomina del Nunzio Apostolico in Australia]'', i: Presseamt des Heiligen Stuhls: ''Tägliches Bulletin'' av 11. desember 2012.</ref> en stilling han hadde til han ble utnevnt til sekretær for relasjonene mellom statene  den 8. november 2014 av [[pave Frans]].<ref>{{cite web|url=http://en.radiovaticana.va/news/2014/11/10/archbishop_gallagher_a_priest_and_a_diplomat/1110681|title=Archbishop Gallagher: A priest and a diplomat|publisher=[[Vatican Radio]]}}</ref>

I 2015 ble en omfattende avtale undertegnet av Den hellige stol og Palestina som var ment å tjene det todelte mål om å stimulere fred i Midtøsten og være en modell for lignende traktater. Teksten til traktaten ble klar den 13. mai, og dokumentet ble undertegnet den 26. juni i det apostoliske palass av Gallagher og [[Riad al-Malki]], utenriksminister for Palestina. Erkebiskop Gallagher ga uttrykk for «håp om at avtalen på en eller annen måte ville være en stimulans for å få en definitiv slutt på den langvarige israelsk-palestinske konflikt, som fortsetter å forårsake lidelse for begge parter. Jeg håper også at den ettertraktede [[tostatsløsningen]] kan bli en realitet så snart som mulig.»<ref>{{cite web|url=https://www.ncregister.com/daily-news/a-hope-for-peace-holy-see-palestine-sign-treaty-protecting-religious-libert/|title=Holy See, Palestine Sign Treaty Protecting Religious Liberty|date=27. juni 2015|work=National Catholic Register|access-date=5. juli 2018|archive-date=2018-07-05|archive-url=https://web.archive.org/web/20180705150656/http://www.ncregister.com/daily-news/a-hope-for-peace-holy-see-palestine-sign-treaty-protecting-religious-libert|url-status=yes}}</ref> I et intervju sa Gallagher senere at den felles omfattende handlingsplan av 2015, var positiv fordi den fremholder at kontroverser og vanskeligheter alltid må løses gjennom dialog og forhandlinger. Avtalen som ble oppnådd er et resultat av årelange forhandlinger om et spørsmål som hadde skapt stor bekymring. Det faktum at løsningen som ble funnet tilfredsstiller alle parter, er noe svært positivt. Det er klart at denne avtalen vil kreve fortsatt innsats og engasjement fra alle om den skal bære frukter. Det er viktig at det består en gjensidig tillit mellom partene.<ref>{{cite web|url=http://ncronline.org/news/vatican/vatican-envoys-risk-their-lives-end-world-war-iii-archbishop-says|title=Vatican envoys risk their lives to end 'World War III,' archbishop says|date=29. februar 2016|access-date=5. juli 2018}}</ref>

I et intervju fra februar 2016 sa han: «La oss ikke lure med oss selv om hva som står på spill her: Hvis vi skal bringe fred, hvis vi skal forsone nasjoner, hvis vi skal sikre land og samfunn, spesielt minoriteter, spesielt mennesker som er forfulgt, vil vi måtte gjøre en enestående innsats». Gallagher snakker spesifikt om krisen i Syria og Irak, der [[ISIL|den såkalte islamske stat]]s militante hadde erobret store deler av territoriet og drevet ut titusenvis av kristne og medlemmer av andre minoritetsgrupper, sa Gallagher, som håpet på en løsning på konflikten.<ref>{{cite web|url=http://ncronline.org/news/vatican/vatican-envoys-risk-their-lives-end-world-war-iii-archbishop-says|title=Vatican envoys risk their lives to end 'World War III,' archbishop says|date=29. februar 2016|access-date=5. juli 2018}}</ref>

I mars 2021 sa erkebiskop Gallagher at pave Frans' besøk i Irak var ''«''et geopolitisk problem, fordi kristne alltid har vært der, de har alltid hatt en rolle midt i de andre samfunnene, de større, mektigere samfunnene.»<ref>[https://cruxnow.com/pope-in-iraq/2021/03/vatican-foreign-minister-says-pope-wants-to-save-middle-east-christianity/]</ref>