Redigerer Pastorale (avsnitt)

==Arven fra antikken==
{{Se også|Hyrdediktning}}
Den ''[[hyrdediktning|litterære pastoralen]]'' har røtter tilbake til [[antikken]]. Stiliserte skildringer av hyrder og (utopiske) landlige miljøer ble skapt av dikteren [[Theokrit]] (ca. 270&ndash;250 f.Kr.) og senere tatt opp i latinsk poesi gjennom [[Vergil]]s ekloger. 

===Pastoralespill (hyrdespill)===
[[File:Torquato Tasso, aged 22, by Jacopo da Ponte, called Jacopo Bassano (cropped).jpg|thumb| Torquato Tasso i 1566, opphavsmannen til pastoralespillet ''Aminta''. Maleri av [[Jacopo Bassano]] ]] 
Det første kjente ''pastoralespillet'' (eller ''hyrdespillet'') stammer fra [[Adam de la Halle]], ''Le Jeu de Robin et de Marion'' fra 1283&ndash;1284.<ref name="musiklexicon"></ref> Pastoralespillene var små sangspill med musikk og drama, og var en forløper til [[opera]]en. Interessen for hyrdetematikken blomstret opp i [[renessanse]]n og resulterte i utallige hyrdedikt og pastoralespill. Også [[madrigal]]en, spesielt den [[England|engelske]] og italienske, var sterkt influert av hyrdediktningen.<ref name="musiklexicon">{{ Kilde bok 
 | ref = Glüxam
 | forfatter = Glüxam, Dagmar
| redaktør-etternavn = 
 | redaktør-fornavn = 
 | tittel = Oesterreichisches Musiklexicon online
 | artikkel = Pastorale 
 | utgivelsesår = 2001 
 | språk = tysk
 | utgivelsessted = 
 | forlag = Verlag der Österreichishe Akademie der Wissenschaften 
 | ISBN = 
 | url = https://www.musiklexikon.ac.at/ml/musik_P/Pastorale.xml
 | side =  
}}</ref>
Blant kjente pastoralespill hører ''Aminta'' av [[Torquato Tasso]] (1573) og ''Il pastor fido'' av B. Guarini (1591). Susjettene i disse to pastoralespillene var svært populære og ble tolket på nytt i stadig nye verk, bl.a. i en rekke operaer av komponister som [[Georg Friedrich Händel| Händel]] (''Il pastor fido'' HWV 8 fra 1712), [[Christoph Willibald Gluck|Gluck]] (''Il re pastore'' fra 1756, basert på ''Aminta'') og [[Wolfgang Amadeus Mozart| Mozart]] (''Il re pastore'' fra 1775).

===Pastoraleopera===
{{Se også|Opera}}
Operaen som utviklet seg i [[Italia]] fra rundt 1600 hentet i likhet med hyrdespillene sine hovedpersoner fra gresk mytologi og diktning som [[Hermes]], [[Pan (mytologi) |Pan]], [[Nymfe (mytologi) |nymfer]], hyrder, [[Narkissos]], [[Ekho]], Acis, [[Galatea]],  [[Dafne]] og Chloe og ikke minst [[Orfeus]] og [[Eurydike (nymfe) |Eurydike]]. Blant de tidligste operaene hører ''Dafne'' av [[Jacopo Peri]] (1597) (som regnes som den aller første operaen<ref name="Cappelen">
{{ Kilde bok 
 | ref = 
 | forfatter = Hofsten, Sune
 | forfatter2 = Michelsen, Kari
 | redaktør-etternavn = Michelsen
 | redaktør-fornavn = Kari
 | tittel = Cappelens musikkleksikon : 5 : Musikalier - Schwegel
 | artikkel = Opera 
 | utgivelsesår = 1980 
 | utgivelsessted = Oslo 
 | forlag = Cappelen 
 | ISBN = 82-02-03688-7  
 | url = https://www.nb.no/items/f754728a2abe70e1a5e127bfea283abb?page=229&searchText=musikkleksikon
 | side =  227
}}</ref>), ''Euridice'' av Peri (1600) samt ''L’Ofeo'' av [[Claudio Monteverdi]] (1607). Sistnevnte er den eldste operaen som fortsatt fremføres jevnlig i dag. Operaer basert på gresk mytologi og diktning omtales gjerne som ''pastoraleoperaer''.

Rundt 1650 gikk pastoraleoperaen midlertidig av moten, men gjorde sitt inntog igjen på slutten av 1600-tallet, og utenfor Italia spesielt fra begynnelsen 1700-tallet. For [[Europa]]s [[aristokrati]] var pastoraleoperaen på denne tiden den foretrukne underholdningsformen.<ref name="musiklexicon"></ref> Blant sentrale pastoraleoperaer fra denne perioden kan nevnes ''Dido og Aeneas'' av [[Henry Purcell]] (1683 eller 1689), ''Castor et Pollux'' av [[Jean-Philippe Rameau|Rameau]] (1737) og ''[[Orfeo ed Euridice]]'' av Gluck (1762).

I løpet av 1700-tallet gikk pastoraleoperaen gradvis av moten igjen, men har senere blitt hentet fram i lyset med jevne mellomrom. Blant eksempler hører ''Daphne'' av [[Richard Strauss]] (1938) og ''Orphée'' av [[Philip Glass]] (1993). 

===Andre musikalske tolkninger===
[[File:Claude Debussy - Prélude à l&#039;après midi d&#039;un Faune. Natalia Ensemble.webm|thumb|«[[Faunens ettermiddag]]» av [[Claude Debussy]] er inspirert av et dikt av [[Stéphane Mallarmé|Mallarmé]] og skildrer en [[faun]] som våkner opp etter en ettermiddagsblund. Fremført i sinfoniettaversjon av Natalia Ensemble]]
Gresk mytologi og diktning har også vært en inspirasjonskilde til musikk i andre musikalske formater. Som eksempler kan nevnes «[[Faunens ettermiddag]]» (''Prélude à l'après-midi d'un faune'') (1894) og «Syrinx» av [[Claude Debussy|Debussy]] (1913), ''Daphne og Chloé'' (''Daphnis et Chloé'') (1912) av [[Maurice Ravel|Ravel]] og ''Oedipus Rex'' (1927) og ''Apollon Musagète'' (1928) av [[Igor Stravinskij|Stravinskij]]. <ref name="musiklexicon"></ref>