Redigerer Partihøyskolen «Karl Marx» (avsnitt)

==Norsk dramatikk==
I 1947 ba NKPs partileder [[Peder Furubotn]] om anledning til å sende norske studenter til kaderskolen. De to nærmeste årene gikk åtte NKP-studenter på Karl Marx-skolen. Den første tiden tegnet dette undervisningsopplegget bra, både sett med skolens og NKPs øyne.

I mars 1949 ble imidlertid skolen rammet av en liten skandale: En av lærerne rømte til [[Tito]]s [[Jugoslavia]]. På denne tiden var det vokst fram et skisma mellom Jugoslavia og resten av den Sovjet-dominerte østblokken, så «avhoppingen» ble betraktet som noe ala forræderi. For de norske studentene fikk det umiddelbart følger. Avhopperen hadde nemlig hatt nære forbindelser til partileder Furubotns datter, noe som førte til at søkelyset også ble rettet mot nordmennene. I første omgang tyder alt på at de ble «frikjent».<ref>Side 340-343. [[Ole Martin Rønning]]: ''Stalins elever. Kominterns kaderskoler og Norges Kommunistiske parti 1926-1949''. Doktoravhandling i historie, Universitetet i Oslo 2010.</ref>

I oktober samme året eksploderte imidlertid motsetningene i NKP i Norge, i det dramatiske [[Furubotn-oppgjøret]]. To av de fem norske som da gikk på skolen var kjent som Furubotns menn. En av de to var den senere NKP-lederen [[Hans I. Kleven]]. Det norske oppgjøret ble til slutt behandlet i SEDs sekretariat, som besluttet å sende hjem alle skandinaviske studenter. De to «furubotnikkene» ble imidlertid holdt tilbake en tid, så de ikke skulle reise sammen med de andre.<ref>Side 344-348. Ole Martin Rønning: ''Stalins elever. Kominterns kaderskoler og Norges Kommunistiske parti 1926-1949''. Doktoravhandling i historie, Universitetet i Oslo 2010.</ref>

For det norske partiets vedkommende ble dette slutten på en lang tradisjon med internasjonal kader-skolering etter Sovjet-modell.