Redigerer Parsifal (opera) (avsnitt)

== Bakgrunn og komposisjon ==
[[Fil:Villa Rufolo Garten.JPG|miniatyr|300x300pk|Palazzo Rufolo i [[Ravello]], [[Italia]]. Inspirasjonen til Klingsors magiske hage. <small>Foto: Josef Lehmkuhl</small>]]
Wagner leste [[Wolfram von Eschenbach|von Eschenbachs]] dikt «[[Parzival]]» under et opphold i [[Spa|spabyen]] [[Mariánské Lázně|Marienbad]] i 1845.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/11000587|tittel=Richard Wagner : his life, his work, his century|etternavn=Gregor-Dellin|fornavn=Martin|dato=1983|utgiver=Collins|isbn=0-00-216669-0|utgivelsessted=London|side=141|oclc=11000587}}</ref> Etter å ha lest filosofen [[Arthur Schopenhauer|Arthur Schopenauers]] skrifter i 1854 ble Wagner interessert i [[Østlig filosofi|østlige filosofier]], spesielt [[Buddhisme|buddhismen]]. Dette førte til at Wagner i 1856 skrev et utkast til en opera, kalt ''Die Sieger'' (De seirende). Den var basert på en historie fra [[Buddha|Buddhas]] liv.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/26547092|tittel=The Wagner compendium : a guide to Wagner's life and music|dato=1992|isbn=0-02-871359-1|utgave=First American edition|utgivelsessted=New York|side=147|oclc=26547092}}</ref> Temaene som senere ble utforsket i ''Parsifal'' om selvforsakelse, reinkarnasjon, medfølelse og eksklusive sosiale grupper, ble først introdusert i ''Die Sieger''. Det som i ''Die Sieger'' var [[Kaste|kaster]], ble gralsriddere i ''Parsifal''.<ref>{{Kilde www|url=https://www.monsalvat.no/sieger.htm|tittel=Prosaskisse for Die Sieger, monsalvat.no|besøksdato=2021-04-30|verk=www.monsalvat.no}}</ref>

Ifølge selvbiografien ''Mein Leben'' fikk Wagner ideen til ''Parsifal'' [[langfredag]] morgen i april 1857. Han oppholdt seg da i det han kalte «asylet», en liten hytte på Otto Wesendoncks eiendom i [[Zürich]]-forstaden Enge. Wesendonck – som var en velstående silkehandler og sjenerøs [[kunstmesén]] – hadde stilt hytta til rådighet for Wagner, etter initiativ fra sin kone [[Mathilde Wesendonck|Mathilde Wesendoncks]].<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/11000587|tittel=Richard Wagner : his life, his work, his century|etternavn=Gregor-Dellin|fornavn=Martin|dato=1983|utgiver=Collins|isbn=0-00-216669-0|utgivelsessted=London|side=270|oclc=11000587}}</ref> Komponisten og hans kone Minna hadde flyttet inn i hytta den 28. april, og beskriver i sin selvbiografi hvordan han ble inspirert av omgivelsene:

<blockquote>«... på langfredag våknet jeg og fant solen skinne klart for første gang i dette huset: den lille hagen strålte av grønt, fuglene sang, og til slutt kunne jeg sitte på taket og nyte den lenge etterlengtede freden med sitt løftebudskap. Full av denne følelsen husket jeg plutselig at dagen var langfredag, og jeg tenkte på hvilken betydning dette varselet en gang hadde antatt for meg da jeg leste Wolframs «[[Parzival]]». Siden oppholdet i Marienbad [sommeren 1845], hvor jeg hadde unnfanget ''[[Mestersangerne fra Nürnberg|Die Meistersinger]]'' og ''[[Lohengrin (opera)|Lohengrin]]'', hadde jeg aldri okkupert meg mer med dette diktet; nå slo dens edle muligheter meg med overveldende kraft, og ut av tankene mine om langfredag unnfanget jeg raskt et helt drama, som jeg laget en grov skisse av med noen pennestrøk, og delte det hele inn i tre akter.»<ref>{{Kilde bok|url=http://www.gutenberg.org/ebooks/5144|tittel=My Life — Volume 2|etternavn=Wagner|fornavn=Richard|dato=2004-02-01|språk=Engelsk}}</ref></blockquote>

Den 22. april 1879 skrev midlertid hans andre kone [[Cosima Wagner]] at komponistens beretning i ettertid hadde preg av en viss kunstnerisk frihet:<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/4739492|tittel=Cosima Wagner's Diaries|etternavn=Wagner|fornavn=Cosima|dato=1978|utgiver=Collins|isbn=0-00-216130-3|utgivelsessted=London|oclc=4739492}}</ref>

<blockquote>«R [ichard] husket i dag inntrykket som inspirerte hans 'langfredagsmusikk'; han ler og sier at han hadde tenkt for seg selv: 'Det er faktisk like søkt som kjærlighetsaffærene mine, for det var ikke langfredag i det hele tatt – bare en behagelig stemning i naturen som fikk meg til å tenke, 'dette er hvordan en langfredag burde være<nowiki>''</nowiki>.»</blockquote>

Verket ''kan'' faktisk ha blitt til i Wesendoncks hytte den siste uken i april 1857, men langfredag det året falt på den 10. april, da Wagner fortsatt bodde i Zeltweg 13 i [[Zürich]].<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/26547092|tittel=The Wagner compendium : a guide to Wagner's life and music|dato=1992|isbn=0-02-871359-1|utgave=First American edition|utgivelsessted=New York|sider=135-136|oclc=26547092}}</ref> Hvis prosaskissen som Wagner nevner i ''Mein Leben'' var nøyaktig datert (og de fleste av Wagners papirer som fortsatt består, er daterte) hadde dette besvart spørsmålet, men dette var ikke tilfelle.

Wagner gjenopptok ikke arbeidet med ''Parsifal'' før åtte år senere; i mellomtiden fullførte han ''[[Tristan und Isolde (opera)|Tristan und Isolde]]'' og startet på ''[[Mestersangerne fra Nürnberg|Die Meistersinger von Nürnberg]]''. Han tok arbeidet med ''Parsifal'' opp igjen fra  27. til 30. august 1865, og laget et prosautkast av verket. Dette utkastet inneholder en ganske kort oversikt over handlingen, og en betydelig mengde detaljerte kommentarer om rollefigurene og temaene i dramaet.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/6762603|tittel=Richard Wagner, Parsifal|etternavn=Beckett|fornavn=Lucy|dato=1981|utgiver=Cambridge University Press|isbn=0-521-22825-5|utgivelsessted=Cambridge [England]|side=13|oclc=6762603}}</ref> Så la han nok en gang arbeidet til side, og tok det ikke frem igjen før etter ytterligere elleve og et halvt år. I løpet av denne tiden ble mesteparten av Wagners kreative energi viet til ''[[Nibelungenringen|Ring-syklusen]]'', som til slutt ble fullført i 1874 og fikk sin første fulle forestilling i [[Festspillene i Bayreuth|Bayreuth]] i august 1876. Først da ''den'' enorme oppgaven var utført, fant Wagner tid til å konsentrere seg om ''Parsifal''. Den 23. februar 1877 hadde han fullført et annet og mer omfattende prosautkast av verket, og innen den 19. april samme år hadde han forvandlet dette til en [[libretto|verselibretto]] (eller «dikt», som Wagner gjerne kalte sine librettoer).<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/6762603|tittel=Richard Wagner, Parsifal|etternavn=Beckett|fornavn=Lucy|dato=1981|utgiver=Cambridge University Press|isbn=0-521-22825-5|utgivelsessted=Cambridge [England]|side=22|oclc=6762603}}</ref>

I september 1877 begynte han å komponere musikken, ved å lage to komplette utkast til [[Partitur|partituret]] fra begynnelse til slutt. Den første av disse (kjent på tysk som ''Gesamtentwurf'', noe som kan oversettes til norsk som enten «''det foreløpige utkastet»'' eller «''det første komplette utkastet»'') ble skrevet med blyant på tre linjer, én for stemmene og to for instrumentene. Det andre komplette utkastet, ''Orchesterskizze (''orkesterskisse), ble skrevet med blekk og på minst tre linjer, men noen ganger så mange som fem linjer. Dette utkastet var mye mer detaljert enn det første, og i dét utkastet hadde han i betydelig grad skrevet ut instrumenteringer av passasjer.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/26547092|tittel=The Wagner compendium : a guide to Wagner's life and music|dato=1992|isbn=0-02-871359-1|utgave=First American edition|utgivelsessted=New York|side=147|oclc=26547092}}</ref>

Det andre utkastet ble påbegynt den 25. september 1877, bare noen få dager etter det første; på dette tidspunktet i karrieren likte Wagner å jobbe med begge utkastene samtidig og bytte frem og tilbake mellom de to, for at det ikke skulle gå for mye tid mellom den første innstillingen av teksten og den endelige utarbeidelsen av musikken. ''Gesamtentwurf'' av akt 3 ble fullført den 16. april 1879 og ''Orchesterskizze'' den 26. samme måned.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/11000587|tittel=Richard Wagner : his life, his work, his century|etternavn=Gregor-Dellin|fornavn=Martin|dato=1983|utgiver=Collins|isbn=0-00-216669-0|utgivelsessted=London|side=477|oclc=11000587}}</ref>

Wagner ga i 1877 verket tittelen ''Parsifal'', i stedet for ''Parzival'' som han hadde brukt frem til da. Dette har sammenheng med teorien om at navnet er av persisk opprinnelse, avledet av Parsi (eller Parseh) Fal som betyr den «rene (eller arme) dåre» eller «den rene av hjertet».<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/133048085|tittel=Das Mittelalter Richard Wagners|etternavn=Buschinger|fornavn=Danielle|dato=2007|utgiver=Königshausen & Neumann|isbn=978-3-8260-3078-9|utgivelsessted=Würzburg|side=140|oclc=133048085}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Persian Origins of 'Parsifal' and 'Tristan'|publikasjon=The Musical Times|doi=10.2307/917595|url=http://dx.doi.org/10.2307/917595|dato=1932-08-01|fornavn=Max|etternavn=Unger|serie=1074|bind=73|sider=703|issn=0027-4666|besøksdato=2021-04-30}}</ref><ref>Fredriksstad Blad, lørdag 11. september 1982</ref>

Det fullendte partituret (''Partiturerstschrift'') var den siste fasen i komposisjonsprosessen. Det ble skrevet i blekk og besto av en renskrift av hele operaen, med alle stemmene og instrumentene korrekt notert i henhold til vanlig praksis. Wagner komponerte ''Parsifal'' én akt om gangen, og fullførte ''Gesamtentwurf'' og ''Orchesterskizze'' for hver akt før han begynte på ''Gesamtentwurf'' for neste akt. Men fordi ''Orchesterskizze'' allerede inneholdt alle komposisjonsdetaljene for det fullstendige partituret, anså Wagner den faktiske utformingen av ''Partiturerstschrift'' som lite mer enn en rutinemessig oppgave som kunne utføres når han fikk tid. Forspillet til akt 1 ble komponert i august 1878. Resten av operaen ble komponert mellom august 1879 og 13. januar 1882.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/26547092|tittel=The Wagner compendium : a guide to Wagner's life and music|dato=1992|isbn=0-02-871359-1|utgave=First American edition|utgivelsessted=New York|side=307|oclc=26547092}}</ref>

=== Schopenhauer ===
Wagner ble veldig imponert da han leste [[Arthur Schopenhauer]] i 1854, og dette påvirket hans tanker og praksis rundt musikk og kunst betraktelig. Noen forfattere (f.eks. [[Bryan Magee]]) ser på ''Parsifal'' som Wagners siste store tilslutning til Schopenhauers filosofi.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/48474343|tittel=The Tristan chord : Wagner and philosophy|etternavn=Magee|fornavn=Bryan|dato=2001|utgiver=Metropolitan Books|isbn=0-8050-6788-4|utgave=1st American ed|utgivelsessted=New York|sider=371-380|oclc=48474343}}</ref> Parsifal kan helbrede Amfortas og forløse Kundry fordi han viser medfølelse, som Schopenhauer så på som den høyeste form for menneskelig moral. Videre viser han medfølelse i møte med seksuell fristelse (akt 2, scene 3). Schopenhauers filosofi antyder også at den eneste flukten fra de stadig tilstedeværende fristelsene i menneskelivet er gjennom fornektelse av viljen, og å overvinne seksuell fristelse er en særlig sterk form for fornektelse av viljen. Sett i dette lyset er ''Parsifal'' med sin vektlegging av Mitleid («medfølelse») en naturlig oppfølger til ''[[Tristan und Isolde (opera)|Tristan und Isolde]]'', der Schopenhauers innflytelse kanskje er mest åpenbar, med fokus på Sehnen («lengsel»). Faktisk vurderte Wagner opprinnelig å inkludere Parsifal som en rollefigur i ''Tristan'', men avviste senere ideen.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Dokumente zur Entstehung und ersten Auffuhrung des Buhnenweihfestspiels Parsifal|publikasjon=Notes|doi=10.2307/896367|url=http://dx.doi.org/10.2307/896367|dato=1972|fornavn=Richard|etternavn=Evidon|etternavn2=Wagner|fornavn2=Richard|etternavn3=Geck|fornavn3=Martin|etternavn4=Voss|fornavn4=Egon|serie=4|bind=28|sider=685|issn=0027-4380|besøksdato=2021-04-30}}</ref>