Redigerer Parrasios (avsnitt)

== Liv og virke ==
Parrasios var sønn [[Evenor]] i den greske bystaten Efesos på kysten av Anatolia og som i klassisk tid var medlem av [[det joniske forbund]]. Hans far Evenor var også en maler som var virksom i tiden rundt 420-tallet f.Kr.<ref>Smith, Philip (1867): [https://web.archive.org/web/20070907205940/http://www.ancientlibrary.com/smith-bio/1192.html «Evenor»], Smith, William, red. (1844): ''A Dictionary of Greek and Roman biography and mythology''. Bind 2. Boston: Little, Brown and Company. s. 84. Arkivert fra [http://www.ancientlibrary.com/smith-bio/1192.html originalen] 7. september 2007</ref> Parrasios gikk i lære hos sin far, og selv om det er lite som er kjent om Evenor er det åpenbart sønnen overgikk snart sin læremester, både ved Parrasios’ senere berømmelse og at han flyttet til [[Athen]] for å virke i et større miljø. Det er ikke mange biografiske detaljer som kan leses ut av senere skribenters omtale av maleren, men det finnes en del anekdoter. En av dem er hærføreren og historikeren [[Xenofon]] som nedtegnet en samtale mellom Parrasios og filosofen [[Sokrates]] om emnet kunst. På sitt særegne vis kom filosofen med sine intrikate spørsmål: «Er maling en representasjon av ting sett, Parrasios? Uansett, dere malere med deres farger representerer og gjengir figurer høyt og lavt, i lys og i skygge, harde og myke, grove og glatte, unge og gamle?»<ref>Xenofon: [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Xen.%20Mem.%203.10&lang=original ''Memorabilia''] 3.10, Perseus</ref>

[[Seneca den yngre]] har gjenfortalt en anekdote om at Parrasios kjøpte en greker fra byen [[Olynthos]] som [[Filip II av Makedonia]] hadde solgt som slave. Parrasios skal å torturert mannen som modell for et bilde om den bundne [[Prometheus]], men 

han ble derfor utpekt som maler før 399 f.Kr.[1] Seneca forteller en historie om at Parrhasius kjøpte en av Olynthianerne som Filip solgte til slaveri, 346 f.Kr., og torturerte ham for å ha en modell for et bilde av den bundne Prometheus for [[Parthenon]] i Athen; men historien, som ligner på en tilsvarende som ble fortalt om [[Michelangelo]], er [[kronologi]]sk umulig.<ref> Seneca den eldre: [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Sen.+Con.+10.5&fromdoc=Perseus%3Atext%3A2008.01.0563 ''Controversiae'', 10.5], Perseus</ref><ref name="Perseus"> [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.04.0104:entry=parrhasius-bio-3 «Parrha'sius»], Smith, William, red. (1844): ''A Dictionary of Greek and Roman biography and mythology'', Perseus</ref>