Redigerer Paris’ dom (avsnitt)

== Kilder ==
[[Fil:Le Jugement de Pâris, par Pierre-Auguste Renoir.jpg|thumb|[[Pierre-Auguste Renoir|Renoir]], 1908-1910]]

Som med mange mytologiske fortellinger er detaljene avhengig av kilden. Det er en kort hentydning til Paris' dom i [[Homer]]s ''[[Iliaden]]'' (24, 25-30), som viser at episoden med de påfølgende handlingene allerede var godt kjent for sitt publikum:

:''Alle de andre var villige straks; men det huet ei Hera,''
:''ikke Poseidon, ei heller den blåøyde Pallas Atene;''
:''og imot Priamos selv og hans folk for Paris' brøde,''
:''han som med hån lot gudinnene gå, da de gjestet hans fjellgård,''
:''medens han priste den ene som gav ham fordervelig vellyst.''<ref>Homer: ''Iliaden'', Oslo: Aschehoug 1980, oversatt av P. Østbye, s. 412-413, linjene 25-30</ref>

En bredere versjon er fortalt i ''[[Kypria]]'', et tapt verk innenfor [[Den episke syklus]], som kun fragmenter og et pålitelig sammendrag gjenstår av.<ref>Utkastet til [[Proklos]], gitt i sammendrag av [[Fotios I av Konstantinopel|Fotios]], finnes i engelsk oversettelse av Hesiod; Evelyn-White, Hugh G., red & overs. (1914): ''Hesiod, the Homeric Hymns, and Homerica'', London and Cambridge, Mass. (Loeb series), ny og revidert utgave i 1936.</ref> Senere skribenter som [[Ovid]]<ref>Ovid: ''Heroides'', 16.71ff, 149–152 og 5.35f</ref> [[Lukian]],<ref>Lukian: ''Gudesamtalerne'' 20</ref> [[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|Pseudo-Apollodorus]]' ''Bibliotheca''<ref>''Bibliotheca'', Epitome E.3.2</ref> og [[Gaius Julius Hyginus|Hyginus]]<ref> Hyginus: ''Fabulæ'' 92</ref> gjenforteller fortellingen med skepsis, ironi eller populariserende agendaer. Fortellingen opptrer ordløs på [[Votivgave|votivbrystet]] i [[elfenbein]] og [[gull]] til den [[korint]]iske tyrannen [[Kypselos]] ved [[Olympia (Hellas)|Olympia]] på 600-tallet f.Kr. Den er beskrevet av [[Pausanias (geograf)|Pausanias]]:

:''... Hermes brakte til Aleksandros (et annet navn for Paris), sønn av Priamos, gudinnene hvis skjønnhet han skal bedømme, inskripsjonen på dem var: «Her er Hermes, som viser til Aleksandros at han kan mekle angående deres skjønnhet, Hera, Athene og Afrodite.»''<ref> Pausanias: ''Beskrivelse av Hellas'', [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Paus.+5.19.5 5.19.5].</ref>

Dette emnet var favorisert av greske malere av [[rødfigurvaser]] så tidlig som 500-tallet f.Kr.,<ref> Kerenyi, Karl (1959), fig. 68.</ref> og forble et populært emne i gresk og romersk kunst, før det fikk fornyet popularitet i [[renessansen]], ikke minst i muligheten for å framstille tre nakne kvinner.