Redigerer Parfyme (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Etruscan perfume vase Louvre Br2949.jpg|180px|left|thumbnail|[[Etruskisk kunst|Etruskisk]] parfymevase formet som et kvinnehode.]]
[[Fil:Egypte_louvre_021.jpg|right|thumbnail|Parfymefremstilling er en gammel kunst. Her er framstilling av [[lilje]]parfyme fra det gamle Egypt]]
[[File:3146 - Athens - Stoà of Attalus Museum - Perfume bottle - Photo by Giovanni Dall'Orto, Nov 9 2009.jpg|thumb|right|Gresk parfymeflaske formet som et atlet som knytter et seiersbånd rundt pannen, ca. 540 f.Kr. I dag utstilt i Museum for antikkens agora i [[Athen]].]]
Ordet parfyme er avledet fra [[latin]] ''per fumus'', «gjennom røyk». Parfymeri, eller kunsten å gjøre parfyme, begynte i oldtidens [[Mesopotamia]] og [[Oldtidens Egypt|Egypt]] og ble ytterligere foredlet av [[Romerriket|romere]] og [[Persia|persere]].

Parfyme har vært i bruk i tusenvis av år og arkeologer har funnet de tidligste bevisene på parfyme datert tilbake til 3000 f.Kr. De gamle egypterne brukte parfymerte olivenoljekaker under tørket safran mens de gamle grekerne presset blomster på velduftende [[olivenolje]]. Kvinner under romertiden brukte forskjellige typer duftende oljer og salver, inkludert tunge oljer, animalsk fett og planteekstrakter.

Selv om parfyme og parfymeri også eksisterte i [[India]], er mye av dens dufter basert på [[røkelse]]. Den tidligste [[destillering]]en av ''attar'' ([[rosenolje]]), [[arabisk]] for duft, ble nevnt i den [[hindu]]istiske [[Ayurveda]]-teksten ''Charaka Samhita''. ''[[Harshacharita]]'', en keiserbiografi som ble skrevet på 600-tallet i nordlige India, nevner bruken av velluktende olje fra [[agartre]]et (''Aquilaria malaccensis'').

Verdens første nedtegnede kjemiker er betraktet å være en kvinne ved navn [[Tapputi]], en parfymemaker som er nevnt på en [[kileskrift]]tavle fra 2000-tallet f.Kr. i [[Mesopotamia]].<ref>Strathern, Paul (2000): ''Mendeleyev's Dream – The Quest For the Elements''. New York: Berkley Books. ISBN 0425184676.</ref> Hun destillerte blomster, olje, og [[kalmus]] med andre aromatiske forbindelser og deretter filtrerte og plasserte dem tilbake brenneriet flere ganger.<ref>Levey, Martin (1973): ''Early Arabic Pharmacology: An Introduction Based on Ancient and Medievl Sources''. Brill Archive. ISBN 9004037969. ss. 9.</ref>

I 2005<ref>Archaeologynews.multiply.com: [http://archaeologynews.multiply.com/journal/item/309 ‘Incredible’ Pyrgos discoveries] {{Wayback|url=http://archaeologynews.multiply.com/journal/item/309 |date=20111004140847 }}</ref> avdekket arkeologer hva som er antatt å være verdens eldste parfymer i [[Pyrgos (Cyprus)|Pyrgos]] på [[Kypros]]. Parfymene er datert tilbake mer enn 4000 år. Parfymene ble oppdaget i et oldtidsparfymeri. Minst 60 brennerier, miksboller, trakter og parfymeflasker ble funnet i fabrikk på 4000 m².<ref>[http://www.perfumerflavorist.com/fragrance/rawmaterials/natural/6663832.html «4,000-Year-Old Perfumes Found»]</ref><ref>Roach, John [http://news.nationalgeographic.com/news/2007/03/070329-oldest-perfumes.html «Oldest Perfumes Found on "Aphrodite's Island»], ''National Geographic News'' 29. mars 2007</ref> I [[oldtiden]] benyttet folk seg av urter og [[krydder]], som [[mandel]], [[koriander]], [[myrte]], [[Bartrær|nåletrekvae]], [[bergamott]] foruten også blomster.<ref>Fox News: [http://www.foxnews.com/story/0,2933,261631,00.html?sPage=fnc.science/archaeology «Ancient Perfumes Recreated, Put on Display in Rome»] {{Wayback|url=http://www.foxnews.com/story/0,2933,261631,00.html?sPage=fnc.science%2Farchaeology |date=20121023191805 }}</ref>

Den arabiske kjemikeren [[Al-Kindi]] (Alkindus) skrev en bok om parfymer på 800-tallet som han kalte ''Boken om parfymenes kjemi destillering''. Den inneholdt mer enn hundre oppskrifter på velduftende oljer, salver, velduftende vann og erstatninger eller etterligninger av kostbare medikamenter. Boken beskrev også 107 metoder og oppskrifter for å framstille parfyme og utstyr for parfymeriet som destillerkolbe (som på engelsk ''alembic'' har beholdt sitt arabiske navn).<ref>al-Hassani, Woodcok & Saoud (2006): ''1001 Inventions; Muslim Heritage in Our World'', FSTC, s. 22.</ref>

Den persiske kjemikeren Ibn Sina (også kjent som [[Avicenna]]) introduserte prosessen med å ekstrahere oljer fra blomster ved hjelp av destillering, den prosedyren som er oftest brukt i dag. Han eksperimenterte først med en [[Roseslekta|rose]]. Før hans oppdagelse var flytende parfymer en blanding av oljer og knuste urter eller blomsterblader, noe som skapte en sterk blanding. Rosevann er langt mer delikat, og ble øyeblikkelig populært. Både råingrediensene og destilleringsteknologien påvirket i betydelig grad parfymerier i [[Vesten]] og [[vitenskap]]elig utvikling, særlig kjemi.{{tr}}

Parfymerikunsten har vært kjent i [[Vest-Europa]] siden 1221, om vi betrakter italienske munkenes oppskrifter i Santa Maria delle Vigne eller [[Santa Maria Novella (Firenze)|Santa Maria Novella]] i [[Firenze]]. I sentrale Europa produserte [[Ungarn|ungarere]] i 1370 en parfyme gjort av duftende olje blandet i en [[alkohol]]oppløsning på ordre av dronning [[Elisabeth av Polen|Elisabeth]], også kjent som Ungarsk vann. Parfymerikunsten blomstret i [[ renessansen]]s [[Italia]] og på 1500-tallet ble italienske raffinering tatt med til [[Frankrike]] av [[Katharina de' Medici]]s personlige parfymeprodusent Rene fra Firenze (Renato il fiorentino). Han kjemiske laboratorium var knyttet til hennes rom via en skjult dør slik at ingen av hans oppskrifter skulle bli stjålet.{{tr}}

Takket være Rene ble Frankrike raskt et av de europeiske sentrene for framstilling av parfyme og kosmetikk. Kultivering av blomster for parfymeessens, som hadde begynt på 1300-tallet, vokste til en betydelig industri i sørlige Frankrike. Mellom 1500- og 1600-tallet ble parfymer hovedsakelig benyttet av de rike for å skjule kroppslukt grunnet at de sjelden vasket kroppen. Delvis grunnet denne aristokratiske etterspørselen oppsto parfymeindustrien. I [[Tyskland]] skapte den italienske frisøren Giovanni Paolo Feminis en parfyme som ble kalt for ''Aqua Admirabilis'', i dag best kjent som ''[[eau de cologne]]''. Cologne er det franske navnet for den tyske industribyen [[Köln]]. Hans nevø [[Johann Maria Farina]] (egentlig Giovanni Maria Farina) tok over forretningen i 1732. På 1700-tallet ble det kultivert aromatiske planter i regionen [[Grasse]] i sørlige Frankrike, på [[Sicilia]], og i [[Calabria]] i sørenden av Italia for å skaffe råmaterialer for den voksende parfymeindustrien. Selv i dag har Italia og Frankrike behold sin dominans på framstillingen, markedsføringen og handel av parfyme og kosmetikk i Europa.{{tr}}