Redigerer Parallellisme (retorikk) (avsnitt)

== Teorien om parallellismene ==
Teorien om parallellismene ble utviklet av den engelske biskopen Roberth Lowth (1710–1787) som er mest kjent som professor ved [[Oxford University]] med hovedområde i [[hebraisk]] [[grammatikk]] og [[poesi]]. Det var særlig hans avhandling «Praelectiones Academicae de Sacra Poesi Hebraeorum (On the Sacred Poetry of the Hebrews)» 1753 som satte standarden for dette, og formene beskrevet over stammer alle fra ham.<ref>Briggs, Charles A. A critical and exegetical commentary on the Book of Psalms, 1906 s. XXXV.</ref>
{{sitat|Imens samtidig europeisk vers, som var sterkt betinget av essensielt uoversettelige lydmessige effekter som alliterasjon, assonans, rim og meter, var ekstremt vanskelige å endre til et annet språk med virkelig samsvar av tone og følelse, var nesten all den hebraiske poesi oversettbar.|Robert Lowth «Words and the Word» s. 42.<ref>gjengitt i Gillingham, S.E. The poems and psalms of the Hebrew Bible. Oxford: Oxford University Press, 1994 s. 73.</ref>}}
Lowth hadde følgelig store tanker om parallellismene som poetisk form. Dette har i forskningen ikke vært uimotsagt. Enkelte, som James Kugel har noe nedsettende sagt at den bibelske parallellisme er en type «A, og hva som er mer – B» (A, and what's more, B)<ref>Kugel, James L. The idea of biblical poetry: parallelism and its history. Baltimore: Johns Hopkins University Press, 1998 s. 58.</ref> Det er ofte diskutabelt om linjer er parallellismer eller ikke. Det kommer an på hvordan man tolker innholdet, og det avhenger av mange ting. Noe som i en kultur kan være parallelle tanker, trenger i en annen ikke å være det. Som i det klimaktiske eksempelet over, er det i vår kultur liten forskjell fra «å følge» noen, og «å sitte sammen med» noen. Men i den tidligrabbinske litteraturen er denne forskjellen langt større. Følgelig har studier av parallellismer mindre presise kriterier enn andre poetiske mønstre.