Redigerer Paradis (Stavanger) (avsnitt)

== Paradis på Storhaug==
På 1840-tallet var Paradis avgrenset omtrent ved krysset Birkelandsgate og Saudagata - Saudagata - Vikedalsgata - på skrå opp til Admiral Cruys gate - på skrå ned til Hillevågsvatnet - Paradisveien - og på skrå opp til Lyder Sagensgate - Birkelandsgata.

Paradis var en del av [[Hetland prestegård]], og før det en del av ødegården Eikanes under Hetland. Området var ikke dyrket på 1600-tallet, men leid ut til [[Lagård]] som beite.<ref>Bærheim, 1958.</ref> Det ble betalt en årlig leieavgift på to [[pund (masseenhet)|pund]] korn<ref>Sevald Simonsen: Hetlandsmarken historie, Ætt og heim, 1974, side 92.</ref><ref name="Stavanger Formannskap Indstillinger 1867">Stavanger Formannskap Indstillinger, 1867, side 281-282.</ref>

Paradis ble festet i 1825 til Iver Svendson Oftedal i hans levetid.<ref>Sevald Simonsen: Hetlandsmarken historie, Ætt og heim, 1974, side 84.</ref> I 1837 ble Paradis omgjort til et [[Festetomt|arvefeste]].<ref>Sevald Simonsen: Hetlandsmarken historie, Ætt og heim, 1974, side 85.</ref> I 1847 brant bygningene på Paradis ned.<ref>Sevald Simonsen: Hetlandsmarken historie, Ætt og heim, 1974, side 93.</ref> Paradis ble delt da fru Tausan skilte ut en del av eiendommen til klokkeren før 1867.<ref name="Stavanger Formannskap Indstillinger 1867"/>  Fra 1870-tallet ble området stykket opp i mindre tomter til et boligstrøk.<ref name="Stavanger 2008"/>

I Paradis var det en naturlig kilde som ble kalt Paradiskilden. Husmennene på plassen Storhaug fikk hente vann her.<ref>Sevald Simonsen: Hetlandsmarkens historie. Stavanger Aftenblad, 17.2.1973.</ref>