Redigerer Papua Ny-Guinea (avsnitt)

== Geografi ==
{{Se også|Papua Ny-Guineas geografi}}
[[File:Papua New Guinea map.png|right|frame|Kart over Papua Ny-Guinea]]

Med sine 462 840&nbsp;km², er Papua Ny-Guinea verdens 54. største land. Inkludert alle øyer, ligger landet mellom breddegradene [[ekvator|0°]] og 12 ° S, og lengdegradene 140 ° og 160 ° Ø.

Landets geografi er mangfoldig, og på enkelte steder ekstremt robust. Fjellryggen [[Ny-Guineahøylandet]], som går langs øya [[Ny-Guinea]], danner det folkerike høylandet som for det meste er dekket av [[tropisk regnskog]]. Tett [[regnskog]] finnes i lavlandet og kystområder, samt svært store [[våtmark]]sområder rundt [[Sepik]] og [[Fly (elv)|Fly]]-elven. Dette terrenget har gjort det vanskelig for landet å utvikle infrastrukturen. I noen områder er fly det eneste transportmiddelet. Det høyeste fjellet er [[Mount Wilhelm]] på 4509 meter. Papua Ny-Guinea er omgitt av [[korallrev]] som er strengt vernet.

Landet ligger på [[Ildringen i Stillehavet]], mellom flere [[Platetektonikk|tektoniske plater]]. Det finnes en rekke aktive [[vulkan]]er og utbrudd skjer hyppig. [[Jordskjelv]] er relativt vanlig, noen ganger ledsaget av [[tsunami]]er.

Fastlandsdelen av landet er den østlige halvdelen av Ny-Guinea, hvor de største byene også ligger, inkludert hovedstaden [[Port Moresby]] og [[Lae]]. Andre store øyer i Papua Ny-Guinea er [[New Ireland (øy)|New Ireland]], [[New Britain]], [[Manus Island|Manus]] og [[Bougainville]].

Papua Ny-Guinea er et av de få områdene nær [[ekvator]] som opplever snøfall; det oppstår i de høyeste områdene på fastlandet.

=== Økologi ===
Papua Ny-Guinea er en del av den [[australasiske sone]], som også inkluderer Australia, [[New Zealand]], østlige [[Indonesia]], og flere øygrupper i Stillehavet, inkludert [[Salomonøyene]] og [[Vanuatu]].

Geologisk er øya Ny-Guinea en forlengelse nordover av den [[Den indoaustralske kontinentalplate|indoaustralske kontinentalplate]], som utgjør en del av landmassen [[Sahul|Australia-Ny-Guinea]] (også kalt ''Sahul'' eller ''Meganesia''). Øya er koblet til den australske delen med en grunn [[kontinentalsokkel]] over [[Torresstredet]], som i tidligere tider hadde ligget bar som en [[landbro]] – spesielt i [[istiden]] da [[havnivå]]et var lavere enn i dag.

[[Fil:PNG-climate.png|thumb|Den grønne [[jungel]]en på Papua Ny-Guinea står i skarp kontrast til den nærliggende ørkenen i [[Australia]].]]

Følgelig finnes det mange arter av fugler og pattedyr på Ny-Guinea som har nære genetiske forbindelser med tilsvarende arter i Australia. Et viktig fellestrekk for de to landmasser er eksistensen av flere arter av [[pungdyr]], inkludert noen [[kenguru]]er og [[klatrepungdyr]], som ikke finnes andre steder. Mange av de andre øyene i PNGs territorium, inkludert New Britain, New Ireland, Bougainville, [[Admiralitetsøyene]], [[Trobriandøyene]] og [[Louisiadeøyene]], har aldri vært knyttet til Ny-Guinea med landbroer, og de har sin egen flora og fauna. Særlig mangler mange av de landpattedyr og flygeudyktige fugler som er felles for New Guinea og Australia.

Australia og New Guinea er deler av det gamle superkontinentet [[Gondwana]], som begynte å bryte opp i mindre kontinenter i [[Kritt (geologi)|kritt]]-alderen, fra 65 til 130 millioner år siden. Australia brøt fri fra [[Antarktis]] ca. 45 millioner år siden. Alle landområder i Australasia hører hjemme i [[antarktisk flora]], nedstammet fra flora fra det sørlige Gondwana, inkludert [[barskog]] som [[Gultrefamilien|gultrær]], [[Apeskrekkslekten|skjellgran]] og [[Sydbøkfamilien|sydbøk]] (Nothofagus). Disse plantefamiliene er fortsatt til stede på Papua Ny-Guinea.

Ettersom den indo-australske plate (som innbefatter landmassene til India, Australia og [[Indiahavet|Indiahavets bunn]] i mellom) driver nordover og kolliderer med [[den eurasiske kontinentalplate]]n, fører kollisjonen mellom de to platene til at [[Himalaya]], de indonesiske øyer og Ny-Guineas fjell presses opp. Fjellene på Ny-Guinea er mye yngre og høyere enn fjellene i Australia og så høye at det finnes isbreer her, noe som er svært sjelden rundt ekvator. Ny-Guinea er en del av de fuktige tropene og mange [[Den indomalayiske regionen|indomalayiske]] regnskogplanter er spredt over det smale stredet fra Asia, som blander sammen med gamle australske og antarktiske floraer.

[[Fil:Tarvurvur.jpg|thumb|[[Tavurvur]] på Papua Ny-Guinea.]]

Papua Ny-Guinea omfatter en rekke terrestriske [[økoregion]]er:
* Regnskog på [[Admiralitetsøyene]]s lavland – skogkledde øyer nord for fastlandet, hjem til en svært spesiell flora.
* Regnskog på [[Ny-Guineahøylandet]]
* Regnskog i fjellene på [[Huonhalvøya]]
* Regnskog på [[Louisiadeøyene]]
* Regnskog i lavlandet på New Britain-New Ireland
* Regnskog i fjellene på New Britain-New Ireland
* [[Ny-Guineas mangrover]]
* Det nordlige Ny-Guineas regn og ferskvannsumpskog
* [[Salomonøyenes regnskog]] (inkludert Bougainville Island og Buka)
* De Sørøst-papuanske regnskoger
* Det sørlige Ny-Guineas ferskvann sumpskog
* Det sørlige Ny-Guineas regnskoger
* [[Trobriandøyene]]s regnskoger

Med dagens avskoging, vil mer enn halvparten av landets skoger være tapt eller alvorlig skadet innen 2021, ifølge en ny satellittstudie av regionen.<ref>"[http://www.guardian.co.uk/environment/2008/jun/02/forests.conservation Satellite images show Papua New Guinea deforestation at critical level]". Guardian.co.uk. June 2, 2008.</ref> Nesten en fjerdedel av Papua Ny-Guineas regnskoger ble skadet eller ødelagt mellom 1972 og 2002.<ref>"[http://www.abc.net.au/news/stories/2008/06/02/2262808.htm Satellite images uncover rapid PNG deforestation]". ABC News. June 2, 2008.</ref>

=== Klima ===
Klimaet er [[Tropisk klima|tropisk]], ofte varmt og fuktig. Siden landet er så stort og variert, er det vanskelig å gi en gjennomsnittstemperatur, men ved kysten er det som regel mellom 25 og 30 grader C. Når det gjelder nedbør så har for eksempel hovedstaden en årlig nedbørsmengde på 1000&nbsp;mm, mens byen [[Lae]] har over 4500&nbsp;mm og ekstreme [[West New Britain]] hele 6000&nbsp;mm.

Det er generelt fuktigere fra desember til mars, mens det er tørrest fra mai til oktober. [[Passatvind]]ene gjør klimaet på de ytre atollene behagelig, mens det kan bli svært kaldt i fjellområdene (Highlands).