Redigerer Papillon (film) (avsnitt)

== Handlingsreferat ==
Henri "Papillon" Charrière (Steve McQueen), en fransk skapsprenger, blir urettmessig anklaget for å ha myrdet en [[hallik]]. Han blir dømt til fengsel på livstid, og sendt til den beryktede franske straffekolonien på [[Djevleøya]] utenfor kysten av [[Fransk Guyana]]. På vei til fangeleiren møter han en annen fange, Louis Dega (Dustin Hoffman), en svindler. Dega ansetter Papillon som sin personlige livvakt, og de to utvikler etterhvert ett vennskap. Etter å ha beskyttet Dega mot en sadistisk vakt blir Papillon satt på isolat. I takknemlighet smugler Dega inn ekstra mat til Papillon. Når denne smuglingen blir oppdaget kutter fengselsvaktene Papillons matrasjoner i to som straff. Utmagret av mangelen på mat må Papillon spise insekter for å overleve. Papillon tilbringer de neste to årene i fullstendig isolat, inkludert seks måneder i totalt mørke, og på reduserte mat-rasjoner. Etter å ha sluppet fri fra isolat blir han gjenforent med Dega, og de planlegger å flykte fra fange-kolonien. 

Papillon møter en homofil fange, André Maturette (Robert Deman), som insisterer på å bli med på flukten. De bestikker en fengselsvakt som lover å gi dem en båt, men Dega skader ankelen tidlig under flukten. Etter å betalt vakten og stukket av gjennom jungelen, oppdager de at båten ikke fungerer. En lokal fangstmann avslører at fengselsvakten gjentatte ganger har narret fanger ved å først ta pengene deres og deretter få dem arrestert av dusørjegere. Fangene dreper dusørjegerne som prøver å arrestere dem, før de skaffer nye forsyninger og en båt ved en nærliggende koloni for spedalske.

Etter å ha kommet over til fastlandet, blir trioen omringet av en gruppe soldater som åper ild. Maturette blir skutt og tatt til fange sammen med Dega som fremdeles har problemer med den ødelagte ankelen. Etter å ha unnsluppet soldatene, lever Papillon i en lengre periode sammen med en innfødt stamme før han en morgen våkner og finner ut at stammen har reist sin vei. Ved en av politiets kontrollposter betaler Papillon en nonne for å bli med henne. Nonnen tar ham med til et nærliggende [[kloster]]. Papillon innrømmer at han har rømt fra fengsel, men understreker at han ikke er noen morder. Nonnene overleverer ham til de lokale myndighetene. Som straff for hans flukt tilbringer Papillon de neste fem årene i isolat, før han endelig slippes ut akkurat tidsnok til å se en døende Maturette en siste gang. 

Papillon blir deretter flyttet til en annen del av kolonien hvor han gjenforenes med Dega. Fra en høy klippe ved fangekolonien, observerer Papillon at noen av bølgene som kommer inn i en liten havn blir kastet tilbake fra svabergene og er kraftige nok til å bære ham helt ut til havet. Han bygger noen små flåter og prøver, uten hell, å overtale Dega til å reise sammen med ham. Etter å ha sagt farvel til Dega, hopper Papillon ut fra klippen, griper tak i den lille flåten, og blir ført ut mot havet. Det kommer frem at Papillon levde resten av sitt liv i frihet, og at fangeleiren senere ble nedlagt. Et bilde av fengselet viser at den ligger helt forlatt, og overgrodd av jungelen.