Redigerer Pantheon (Roma) (avsnitt)

== Historie ==
En dedikasjon oppgir [[Marcus Vipsanius Agrippa|Agrippa]], [[Augustus]]' svigersønn som byggherre i år [[27 f.Kr.]], men denne bygningen er helt forsvunnet, selv om en inskripsjon på fasaden fremdeles forteller at det var «Marcus Agrippa, sønn av Lucius, reiste dette i sitt tredje konsulat».  I år [[80]] ble det ødelagt, gjenoppbygd under [[Domitian]], ødelagt av [[lyn]]nedslag i år [[110]], og deretter gjenoppbygd igjen.  I år [[609]] fikk [[pave]] [[Bonifatius VI]] Pantheon som gave av den [[Østromerriket|bysantinske]] [[keiser]] [[Fokas]]. Bygningen ble innviet som [[Maria]]-kirke [[13. mai]]. I den anledning sørget paven for å lagre 28 vognlass med [[relikvier]] fra kristne [[martyr]]er i Pantheons [[katakombe]]r, og tempelets navn var nå «Santa Maria ad Martyres». Innvielsesdagen, 13. mai [[609]] eller [[610]], ble feiret som en årlig martyrfest inntil pave [[Gregor III]] flyttet den til [[1. november]], hovedsakelig fordi høsten med sine velfylte matlagre er en bedre tid for bespisning av store [[pilegrim]]sflokker; men først i [[835]] krevde pave [[Gregor IV]] at [[Ludvig den fromme]] skulle innføre [[allehelgensdag]] i hele sitt kongerike ([[Frankrike]], [[Tyskland]] og den nordlige delen av [[Spania]]). 

I [[663]] fjernet den bysantinske keiser Constans II de forgylte taksteinene. Gregor III dekket taket med [[bly]] i stedet.<ref>Gyldendals reiseguider: ''Roma'' (s. 111), Oslo 2006, ISBN 82-05-36133-9</ref> Da [[Bernini]] lagde sine snodde søyler til høyalteret i [[Peterskirken]] i [[1632]], lot pave [[Urban VIII]] smelte om [[bronse]]bjelker fra Pantheons forhall. At bygningen ennå står, skyldes rett og slett at den ble vigslet til kirke i 609/10. Like fullt ble den utvendige marmor-bekledningen fjernet i [[middelalder]]en.<ref>Pål Bang-Hansen: ''Roma'' (s. 79), forlaget Damm, ISBN 82-496-0697-3</ref>