Redigerer Panteisme (avsnitt)

== Historikk ==
Begrepet «panteist», som «panteisme» senere ble avledet fra, skal først ha blitt brukt av den irske forfatteren [[John Toland|Toland]] i hans verk ''Socinianisme Truly Stated, by a pantheist'' fra 1705. Konseptet har imidlertid vært diskutert så langt tilbake i tid som blant filosofene i [[antikkens Hellas]], som [[Tales fra Milet]], [[Parmenides]] og [[Heraklit]]. Den jødiske bakgrunnen for panteisme har sitt opphav i [[Tora]]en, i skapelsen i [[Genesis]] og i tidlig profetisk materiale der «naturhandlinger» som oversvømmelser, stormer, vulkaner, osv., anses å være «Guds hånd» gjennom personliggjørende [[idiom]]er. Man ser det samme konseptet i både [[Det gamle testamentet]] og [[Kabbalah]]-litteraturen.

I 1785 startet en stor strid mellom [[Friedrich Heinrich Jacobi|Jacobi]] og [[Moses Mendelssohn|Mendelssohn]]. Jacobi påsto at [[Gotthold Ephraim Lessing|Lessing]]s panteisme var materialistisk med tanke på at Gud og all natur var en utstrakt substans. For Jacobi var dette et resultat av [[opplysningstiden]]s krav om begrunnelse, og han mente at det ville lede til [[ateisme]]. Mendelssohn var uenig, og hevdet at panteisme var det samme som [[teisme]].

{{Sitat|Det er generelt overraskende at panteisme selv i det 17. århundre ikke vant fram over teisme, for den mest originale, beste og mest gjennomførte europeiske utredningen av den (…) kom for dagen i den perioden, nemlig gjennom [[Giordano Bruno|Bruno]], [[Nicolas Malebranche|Malebranche]], [[Baruch de Spinoza|Spinoza]] og [[Johannes Scotus Eriugena|Scotus Eriugena]]. Etter at Scotus Erigena ble borte og glemt for mange århundrer siden, ble han igjen oppdaget på [[Oxford]], og i 1681, altså fire år etter Spinozas død, ble hans arbeid publisert. Dette ser ut til å bevise at innsikten til individer ikke kan sette spor før tiden er moden for å motta den. På den annen side, i våre dager (1851) er panteisme, skjønt bare presentert i Schellings utvelgende og forvirrede gjenopplivelse av den, blitt den dominerende tenkemåte blant studerende og ferdig utdannede mennesker. Dette er fordi [[Immanuel Kant|Kant]] banet vei for den med sin kamp mot teistiske dogmer, og gjorde tiden moden for den, som en ploget åker som er klar for frø. |[[Arthur Schopenhauer|Schopenhauer]], ''Parerga and Paralipomena'', Vol. I, "Sketch of a History of the Doctrine of the Ideal and the Real"}}