Redigerer Pantebok (avsnitt)

==Historie==
[[Fil:Pbok1-1696.jpg|right|thumb|Side 60 fra Pantebok no 1, 1696, fra [[Nedenes tingrett|Nedenes sorenskriverembede]]. (En avskrift av originaldokumentet)- Bilde fra Statsarkivet i Kristiansand.]]
Fra slutten av [[1600-tallet]] ble landet delt inn i faste [[sorenskriver]]embeder som skulle motta, [[Register|registrere]] og [[arkiv]]ere [[dokument]]er vedrørende fast eiendom. Fra [[1662]] ble landet inndelt i [[amt]]er. Sorenskriverembedene fulgte inndelingen i amter, og denne inndelingen forble stort sett intakt helt frem til [[2005]], da det ved stortingsvedtak i [[2002]] ble vedtatt at all tinglysing vedrørende fast eiendom skal foregå ved [[Statens kartverk]]s tinglysingskontor på [[Hønefoss]].

Ved innlevering av et dokument for tinglysing blir det først foretatt en grovsortering, idet dokumenter som åpenbart ikke kan tinglyses, blir avvist umiddelbart. Øvrige dokumenter blir mottatt og registrert med dato og et fortløpende årlig nummer for innlevering. Denne registreringen blir foretatt i en egen bok som etterhvert er blitt kalt for [[Dagbok (tinglysing)|dagboken]]. Her blir også gitt et kort sammendrag av innholdet i dokumentet. Dagboknummeret blir påført tinglysingsgjenparten. Deretter blir dokumentene straks gjennomgått for eventuelle feil og mangler (''konferert''). Dokumentene som blir antatt til tinglysing blir så ført kronologisk inn i panteboken, hvor de blir gitt et sidenummer. Denne sidehenvisningen blir ført inn i [[grunnbok]]en for vedkommende eiendom.

Selve innføringen i panteboken har historisk foregått på to ulike måter:
*Fram til [[1935]] ved at sorenskriverkontoret foretok en avskrift av originaldokumentet direkte i panteboken. Disse pantebøkene er innbundet i skinnbind og dokumentpapiret er ekstra solid. Originaldokumentet ble etter avskrivningen stemplet, og levert tilbake til innsenderen. Originaldokumentet ble også forsynt med kvittering for betalt avgift (stempelavgift) enten i form av eget [[stempel]] eller i form av egne klistremerker.
[[Fil:Pbok-ny.jpg|right|thumb|Nyere pantebok med skrubolter og tinglysingsgjenpart - Bilde fra Statsarkivet i Kristiansand.]] 
*Ved ''tinglysingsloven'' av [[7. juni]] [[1935]] ble gitt bestemmelser om at dokumenter som ble innlevert til tinglysing skulle foreligge i to eksemplarer; et originaldokument (som ble levert stemplet tilbake til  innsenderen), og en tinglysingsgjenpart som ble satt inn i panteboken. Papiret på tinglysingsgjenparten skulle være av ekstra god kvalitet og forsynt med huller (''tinglysingspapir''), slik at den kunne settes direkte i panteboken, som nå var forsynt med skrubolter.
Kravet til kvalitet på [[papir]]et som blir innlevert til tinglysing er i de senere år frafalt.