Redigerer Panikkangst (avsnitt)

== Behandling ==
Det er til hjelp for mange å få lære om hvordan kroppen reagerer under en panikkreaksjon slik at en senere kan gjenkjenne symptomene. En slik bevissthet gjør panikkanfall mindre skremmende og mer forutsigbart, og kan motvirke isolasjon.

Mange, ulike tiltak kan tenkes mot panikkangst – og behandlingen må tilpasses den enkelte. Det er imidlertid store forskjeller på hvor godt de ulike tiltakene er forskningsbelagt.<br />

'''Britiske [[Clinical evidence]] har gjort en grundig systematisk gjennomgang av forskning på effetkiv behandling for panikklidelse og har konkludert med følgende:'''

'''''Ikke-medikamentelle tiltak'''''

*Nyttig: Kognitiv adferdsterapi har effekt sammenlignet med ingen behandling. 

*Sannsynligvis nyttig: Anvendt avslapning, klientsentrert terapi, kognitiv restrukturering, eksponeringsprosedyrer (ekstern eller imaginær), Selvhjelp (kan ha like stor effekt som andre former for kognitiv atferdsterapi)

*Uviss effekt: Pusteøvelser, kortvarig dynamisk psykoterapi, parterapi, innsiktsorientert terapi, psykoedukasjon

'''''Medikamentelle tiltak'''''

*Nyttig: Selektive serotoninreopptakshemmere (SSRIer) og trisykliske antidepressiver (imipramin)

*Avveining mellom fordeler og ulemper: Benzodiazepiner

*Uviss effekt: Buspiron, monoaminoksidasehemmere

'''''Kombinerte tiltak for panikklidelse'''''

*Nyttig: Kognitiv adferdsterapi kombinert med medikamentell behandling (mer effektivt enn medikamenter alene)

*Sannsynligvis nyttig: Kognitiv atferdsterapi kombinert med medikamentell behandling (uvisst om effekten er større enn kognitiv atferdsterapi alene)