Redigerer Palestina (område) (avsnitt)

== Geografi ==
Historisk sett har grensen for hva som ble regnet som Palestina gått noe lenger nord, ved elven [[Qasimiyeh]], nå i [[Libanon]].{{tr}} Tidligere ble også områder øst for Jordan-elven regnet med i Palestina, man omtalte da områdene vest for Jordan som Vest-Palestina og områdene øst for Jordan som Øst-Palestina.<ref name="b1911">[http://www.1911encyclopedia.org/Palestine «Palestine»] {{Wayback|url=http://www.1911encyclopedia.org/Palestine |date=20090125011139 }} i [[Encyclopædia Britannica]], 1911</ref> Alternativt ble betegnelsen ''Transjordan'' brukt om det som i dag er staten Jordan, mens ''Cisjordan'' ble brukt om områdene vest for Jordan-elven.

Det som i dag regnes til Palestina har av noen tidligere blitt regnet som en del av [[Syria]]. Dette kommer blant annet frem i den syriske kongressens memorandum til [[King-Crane-kommisjonen]] i 1919, der de ber om uavhengighet for et Syria som strekker seg ned til [[Akaba]] i syd og til [[Middelhavet]] i vest, og ber om at «den sydlige delen av Syria, kjent som Palestina,» ikke skal deles fra resten av landet.<ref>{{Kilde bok
  | forfatter= 
  | redaktør= Reilly, Kevin
  | utgivelsesår= 2004
  | artikkel=Syrian Congress Memorandum
  | tittel= Worlds of History : A Comparative Reader
  | bind=2
  | utgave=2
  | utgivelsessted=Boston, New York
  | forlag=Bedford / St. Martins's
  | side=391-393
  | isbn=0-312-40202-3
  | id=
  | kommentar=1. We ask for complete political independence for Syria within these boundaries. The Taurus System on the North; Rafah and a line running from Al Jauf to the south og the Syrian and the Hejazian line to Akabia on the south; the Euphrates and Khabur Rivers and a line extending east of Abu Kamal to the east of Al jauf on the east; and the Mediterranean on the west. [...] 8. We ask that there should be no separation of the southern part of Syria, known as Palestine, nor of the littoral western zone, which includes Lebanon, from the Syrian county. We desire that the unity of the country should be guaranteed against partition under whatever circumstances. 
  | url=
 }}
</ref>

Området har kyst mot Middelhavet, og grenser mot [[Egypt]], [[Libanon]], [[Syria]] og [[Jordan]]. Viktige elver og vassdrag er Jordan, [[Tiberiassjøen]] og [[Dødehavet]]. Området Palestina består av er det hellige land for [[jødedom]]men, [[kristendom]]men, og [[islam]].

Landskapet i Palestina er varierende. Øvre [[Galilea]] er fjellrikt, mens lenger syd i Galilea går landskapet over i lave åser. Åslandskapet fortsetter inn i [[Judea]] og [[Samaria]], der [[Oljeberget]] er blant de viktigste høydedragene. Mot øst faller så landskapet, og [[Jordandalen]] ligger under havets overflate. Også vestover fra Judea faller landskapet ned mot Middelhavet. Syd i Palestina finnes [[Negevørkenen]].<ref name="b1911" />

Landområdet Palestina er delt mellom staten [[Israel]] og [[De palestinske territoriene]]. Israel har en befolkning på syv millioner, av denne er 75% [[jøder]] og 20% [[arabere]]. De palestinske territoriene er delt i de to områdene [[Vestbredden]] og [[Gaza]]. Anslagene over antallet palestinere i disse områdene varierer, [[CIA World Factbook]] estimerer antallet til 3,9 millioner (2009). I tillegg kommer {{formatnum:187000}} jødiske nybyggere på Vestbredden samt {{formatnum:177000}} israelere i det israelsk-annekterte Øst-Jerusalem.<ref>{{Kilde www
| utgiver= Central Intelligence Agency
| forfatter= 
| utgivelsesdato= 8. mars 2007
| tittel= The World Factbook: West Bank
| url= https://www.cia.gov/cia/publications/factbook/print/we.html
| besøksdato= 12. mars 2007
| kommentar= 
| arkiv-dato= 2007-03-14
| arkiv-url= https://web.archive.org/web/20070314011357/https://www.cia.gov/cia/publications/factbook/print/we.html
| url-status= yes
}}</ref>