Redigerer
Palace of Whitehall
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Historie == [[Fil:Plan of Whitehall Palace 1680.jpg|thumb|left|Whitehall i [[1680]], retrospektiv plan av George Vertue. Banqueting Hall er markert med A; den moderne gaten Whitehall går i en linje mellom B og C.]] På [[1200-tallet]] var Palace of Westminster blitt regjeringssenteret i England, og hadde vært Londons hovedresidens for kongen siden midten av [[1000-tallet]].<ref>[https://www.thehistoryoflondon.co.uk/the-tudor-whitehall-palace/ The Tudor Whitehall Palace], ''History London''</ref> Området rundt ble et populært og kostbart sted. [[Walter de Grey]], [[erkebiskop av York]], kjøpte en nærliggende eiendom som sin bolig i London like etter 1240, og kalte den «York Place».<ref>Haines, Roy Martin (2004): [http://www.oxforddnb.com/view/10.1093/ref:odnb/9780198614128.001.0001/odnb-9780198614128-e-11566 «Gray, Walter de»], ''Oxford Dictionary of National Biography'' (utg. online). Oxford University Press. doi:[https://doi.org/10.1093%2Fref%3Aodnb%2F11566 10.1093/ref:odnb/11566]. ISBN 978-0-19-861412-8. (abonnement eller tilgang via britiske biblioteker)</ref> [[Fil:Ingo Jones plan for a new palace at Whitehall 1638.jpg|thumb|Inigo Jones’ plan, datert 1638, for et nytt palass i Whitehall, som ble realisert bare delvis.]] [[Fil:WhitehallWren.jpg|thumb|Del av et forslag for erstatning av palasset tegnet av [[Christopher Wren]] i 1698. Palasset ble aldri gjenoppbygd.]] Kong [[Edvard I av England|Edvard I]] bodde ved York Place ved flere anledninger mens arbeidet ble utført i Westminster, og utvidet det for å imøtekomme hans følge.<ref name="british-history">[https://www.british-history.ac.uk/survey-london/vol13/pt2/pp3-9 «York Place»], ''BHO, British History Online''</ref> York Place ble gjenoppbygd i løpet av 1400-tallet og ble utvidet så mye av kardinal [[Thomas Wolsey]] at det bare ble konkurrert med [[Lambeth Palace]] som det største huset i London.<ref name="british-history"/> Følgelig, da kong [[Henrik VIII av England|Henrik VIII]] fjernet kardinalen fra makten i 1530, kjøpte han York Place for å erstatte Westminster (det kongelige boligområdet, eller ''privy'', hvor området hadde blitt ødelagt av brann i 1512)<ref name="lostcityoflondon">[https://lostcityoflondon.co.uk/2021/04/28/the-palace-of-westminster-2/ «The Palace of Westminster»] {{Wayback|url=https://lostcityoflondon.co.uk/2021/04/28/the-palace-of-westminster-2/ |date=20230310153151 }}, ''The Lost City of London – Before the Great Fire of 1666''</ref> som hans viktigste bolig i London, og inspiserte dens besittelser i selskap med [[Anne Boleyn]]. Navnet «Whitehall» ble først registrert i [[1532]]; den hadde sin opprinnelse i den hvite steinen som ble brukt til bygningene.<ref> [https://assets.publishing.service.gov.uk/government/uploads/system/uploads/attachment_data/file/49055/old_war_office_build.pdf «War Office Buildings: a history»] (PDF), ''Ministry of Defence''</ref> Kong Henrik VIII hyret den [[Flandern|flamske]] kunstneren Anthonis van den Wijngaerde (Anton van den Wyngaerde i engelske kilder) til å omforme York Place, og han utvidet stedet i løpet av sin levetid.<ref name="lostcityoflondon"/> Inspirert av [[Richmond Palace]] bygde han også fasiliteter for sport, med en bowlingbane, en ekte innendørs [[tennis]]bane, en grop for [[hanekamp]] (på stedet for [[Cabinet Office]], 70 Whitehall) og en turneringsplass for ridning og [[dysting]] (nå stedet for [[Horse Guards Parade]]). Det er anslått at mer enn £30 000 (flere millioner i dagens verdi)<ref> [https://www.measuringworth.com/calculators/index.php «Calculators Measuring Worth»], ''Measuringworth.com''</ref> ble brukt i løpet av 1540-årene, halvparten så mye igjen som byggingen av hele [[Bridewell Palace]]. Henrik VIII giftet seg med to av sine hustruer i palasset – [[Anne Boleyn]] i [[1533]] og [[Jane Seymour]] i [[1536]], og døde der i januar [[1547]].<ref>Cox, Montagu H.; Norman, Philip (1930): [http://www.british-history.ac.uk/survey-london/vol13/pt2/pp10-40 «’Whitehall Palace: History’, in ''Survey of London'': Volume 13, St Margaret, Westminster, Part II: Whitehall I»]. London: British History Online. s. 10–40.</ref> I 1611 var palasset vert for den første kjente framføringen av [[William Shakespeare]]s drama ''[[Stormen]]''.<ref> [https://www.historytoday.com/richard-cavendish/tempest-first-performed «The Tempest first performed»]. ''History Today'' 1. november 2011</ref> I februar 1613 var palasset lokaliseringen for bryllupet til prinsesse [[Elisabeth av Bøhmen|Elizabeth]] og [[Fredrik V av Pfalz]].<ref>Nichols, John (1828): ''Progresses of James the First'', bind 2, London, s. 527.</ref><ref>[https://www.rmg.co.uk/stories/topics/elizabeth-stuart-bohemia-winter-queen «Who was the ’Winter Queen’?»], ''Royal Museums Greenwich''</ref> [[File:Queen Mary's Steps Whitehall Palace - geograph.org.uk - 1125758.jpg|thumb|Dronning Marias trapp, Palace of Whitehall]] Kong [[Jakob I av England]] (og VI av Skottland) gjorde betydelige endringer i bygningene, særlig byggingen i 1622 av den nye festsalen, Banqueting House, utformet av [[Inigo Jones]] for å erstatte en rekke eldre festsaler fra tiden til [[Elizabeth I av England|Elizabeth I]].<ref>Brain, Jessica: [https://www.historic-uk.com/CultureUK/Inigo-Jones-Architect/ «Inigo Jones»], ''Historic UK''</ref> Utsmykningen sto ferdig i 1634 med ferdigstillelsen av et tak av den flamske kunstneren [[Peter Paul Rubens]], på oppdrag fra [[Karl I av England]] (som faktisk kom til å bli henrettet foran bygningen i 1649).<ref>[https://www.hrp.org.uk/banqueting-house/history-and-stories/the-execution-of-charles-i/#:~:text=Charles%20was%20convicted%20of%20treason,the%20Banqueting%20House%20in%20Whitehall. «The Execution of Charles I. Killing of A 'Treasonous' King»], ''Historic Royal Palaces''</ref> I 1650 var Whitehall Palace det største komplekset av sekulære bygninger i England, med mer enn 1500 rom.<ref name="royalpalaces"/> Dens utforming var uregelmessig, og dens bestanddeler var av mange forskjellige størrelser og i flere forskjellige arkitektoniske stiler, noe som fikk den til å se mer ut som en liten by enn en enkelt bygning.<ref>Sorbière, Samuel (1709): [https://books.google.com/books?id=Y8thAAAAcAAJ ''A Voyage to England'']. London: J. Woodward. s. 16. Sitat: «...nothing but a heap of Houses, erected at divers times, and of different Models, which they made Contiguous in the best Manner they could for the Residence of the Court...»</ref> Uregelmessigheten i bygningene ble økt av hoffmenns forkjærlighet for å bygge på deres tildelte residens, enten for egen regning eller kongens. [[Stephen Fox]], ansvarlig for å organisere reiser og assistere administrasjonen av den kongelige husholdning under den tradisjonelle tittelen ''Clerk of the Green Cloth'',<ref>[http://www.history.ac.uk/resources/office/greencloth_clerk «Officers of the Green Cloth: Clerks and Clerk Comptrollers»], ''Institute of Historical Research''</ref> fikk tillatelse fra Office of Works på 1660-tallet til å bygge tillegg til de tre rommene han ble tildelt. Da han var ferdig, hadde han bygget et storslått herskapshus med vognhus, staller og utsikt over Themsen, alt innenfor palassnettverket.<ref>Tinniswood, Adrian (2018): ''Behind the Throne: A Domestic History of the British Royal Household'', Basic Books, ISBN 978-0465094028; s. 103.</ref> [[Karl II av England]] bestilte mindre arbeiedr. I likhet med sin far døde han i palasset – men av et slag.<ref>[https://www.royalcollection.org.uk/collection/the-collectors/charles-ii-king-of-great-britain-1630-85#/type/subject «King Charles II, Born 1630, St James's Palace; Died 1685, Palace of Whitehall, London»], ''The Royal Collection''</ref> Jakob II av England beordret forskjellige endringer utført av [[Christopher Wren]], blant annet et kapell som ble ferdigstilt i 1687, gjenoppbygging av dronningens leiligheter (ca. 1688), og dronningens private innkvartering (1689).<ref>[http://www.british-history.ac.uk/survey-london/vol13/pt2/pp41-115 ’Whitehall Palace: Buildings’, in ''Survey of London'': Volume 13, St Margaret, Westminster, Part II: Whitehall I, ed. Montagu H Cox and Philip Norman]. London. 1930. s. 41–115. Via ''BHO, British History''</ref> Det katolske kapellet til Jakob II ble bygget i en periode med stor anti-katolisisme i England, og vakte mye kritikk, men også ærefrykt da det ble fullført i desember 1686.<ref>Tinniswood, Adrian (2018): ''Behind the Throne: A Domestic History of the British Royal Household''. s. 116.</ref> Taket var prydet med 8 132 stykker med [[bladgull]], og i østenden av [[kirkeskip]] dominerte en enorm [[altertavle]] av [[marmor]] (40 fot høy x 25 fot bred) designet av Wren og skåret av [[Grinling Gibbons]].<ref>London County Council (1930): [https://www.british-history.ac.uk/survey-london/vol13/pt2/pp41-115#h3-0024 ''Survey of London'': Volume 13, St. Margaret, Westminster, Part II: Whitehall]. Via ''BHO, British History''</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon