Redigerer Paflagonia (avsnitt)

== Geografi ==
Den større delen av Paflagonia består av et ulendt fjellrikt land, men det inneholder fruktbare daler og produserer en stor overflod av hasselnøtter og frukt – særlig [[plommer]], [[kirsebær]] og [[pærer]]. Fjellene er kledd med tette skoger, og av den grunn var kysten besatt av grekere fra tidlig av. Blant disse var den blomstrende byen [[Sinop (Tyrkia)|Sinop]], grunnlagt av kolonister fra byen [[Milet|Miletos]] en gang rundt 630 f.Kr. [[Amasra|Amastris]], noen få mil øst for elven Parthenios, ble viktig under styret til de makedonske monarkene; mens [[Samsun|Amisos]], opprettet av kolonister fra Sinop, er lokalisert en kort distanse øst for elven Halys (og av den grunn ikke strengt liggende i Paflagonia slik landet er definert av [[Strabon]]), og vokste til bli bortimot en rival av sin moderby.

Den mest betydelige byen i innlandet var [[Çankırı|Gangra]] – i [[antikken]] hovedstaden for kongene i Paflagonia, senere kalt for Germanikopolis, liggende nær grensen av [[Galatia]] – og [[Pompeiopolis]], i dalen hvor elven Amnias strømmer. I nærheten lå store mineralgruver som Strabon kalte ''[[Realgar|sandarak]]'' (rød arsenikk eller arsenikksulfid), hovedsakelig eksportert fra Sinop. Det ble antagelig senere benyttet (sammen med kaliumnitrat og råolja) for å produsere såkalt [[gresk ild]], et krigsvåpen som [[Østromerriket|Det bysantinske rike]] benyttet seg av.