Redigerer Paean (avsnitt)

== Antikkens greske Paean ==
Hos [[Homer]] var Paion<ref>PA-JA-WO i Linear B-skrift vitner om navnet som en enkeltstående guddom i Mykene</ref> den greske guden for helbredelse: i ''[[Iliaden]]'' V leger han den skadede [[Ares]] og [[Hades]] med kunnskap om urter. Med tiden blir Paeon kun et tilnavn for Apollon i dennes egenskap som en gud som fører med seg sykdommer og var derfor også en formidler av helbredelse. Den greske poeten [[Hesiod]] definerte også en enkeltstående Paion, og i senere [[poesi]] er Paean fremmet uavhengig som en legegud. Senere ble Paian et [[epitet]] for [[Asklepios]], legeguden og sønn av Apollon.<ref>Eustathius i Homer §1494; Virgil: Æneiden vii. 769</ref>

På samme tid skjer de tidligste tilsynekomstene av en paion eller takkehymne i ''Iliaden''; etter at bønn er gitt i forsøket på å avverge [[akajere|akajerne]] (grekerne), blir en paean sunget, og i en bortimot identisk linje (X.391), [[Akilles]] ber [[myrmidonere]] synge paean etter at [[Hektor]] er død.<ref>Begge tilsynekomstene er merket av Macurdy 1930:300.</ref>

For å oppdage slektskapet mellom ''Paean'' eller ''Paeon'' i forståelsen som «helbreder» og Paean i forståelsen som «sang» er det nødvendig å identifisere sammenhengen mellom rituell bønn og [[sjaman]]ens utøvende helbredende praksis.<ref>Macurdy, Grace H.: «The Derivation of the Greek Word Paean» i ''Language 6.4'' (Desember 1930: 297-303), skrevet før Linear B-skriften ble tolket, tilskriver paeons opprinnelse i nordlige Hellas heller enn i [[Minoisk kultur|minoiske]] [[Kreta]]; hun tilbyr sitatet Nilsson.</ref> Den [[Sverige|svenske]] [[filologi|filologen]] [[Martin P. Nilsson]] har observert:

:«Å helbrede sykdommer spiller overalt en betydelig rolle og blant primitive mennesker blir dette håndtert av trollmenn og prester. Det eksisterte i tidlige Hellas en klasse med klarsynte og renhetsprester som i alle henseende fylte denne funksjonen. Kunnskapen om helbredelse besto av magiske seremonier og besvergelser. I senere tider ble disse vanligvis kalt for έπφδαί, trolldom, men i tidligere tider ble bestemt kalt for παιάν, paeanere, for Homer snakker om guden Paieon som har tatt sitt navn fram dem. Trolldommen ble sammentrukket med gudens navn, og således ble paean en takksang og til slutt også seierssang. I senere tider hadde Apollon gjort helbredelseskunsten til sin egen, og etter ham tok hans sønn Asklepios over».<ref>Nilsson, Martin P.: ''Greek Religion'' :130.</ref>

Tidligere hadde forskeren L. R. Farnell<ref>Farnell, L. R.: ''The Cults of the Greek States'' (Oxford University Press) 1896.</ref> referert til oldtidsassosiasjonen mellom den helbredende håndverket og syngingen med [[magi]]ske besvergelser, men fant det umulig å slå fast om hva som var det opprinnelige. Ved alle tilfeller hadde betydningen «helbreder» gradvis gitt plass til meningen «hymne» fra frasen Ιή Παιάν.

Slike sanger ble opprinnelig adressert til Apollon, og senere til andre guder som [[Dionysos]], [[Helios]], og [[Asklepios]]. En gang på [[300-tallet]] e.Kr. ble paean kun en formel for overdreven smisking; dets objekt var enten å bønnfalle og trygle beskyttelse mot sykdom og uhell, eller å tilby takksigelser etter at en slik beskyttelse hadde blitt gitt. Dens forbindelse med Apollon som den som drepte av [[Python (mytologi)|Python]] førte til en assosiasjon til krig og seier; således ble det sedevane å synge en paean av hæren på marsj og før man gikk i kamp, når flåten forlot havnen, og dessuten etter at seieren hadde blitt sikret.