Redigerer Padise kloster (avsnitt)

==Historie==
Det ble grunnlagt fra [[Daugavgrīva kloster]] i Dünamünde ved [[Riga]] i 1281. Etter alt å dømme var det et nærvær av munkene der allerede forut for dette, og de var engasjert i kristningen i området. Klosteret lød under abbeden i moderklosteret frem til 1305, eller 1317 om man vil. 

For i 1305 bemektiget [[Den tyske orden]] seg Daugavgrīva kloster, og fratatt munkene. [[Kong Erik V av Danmark]] (Erik Klipping), som hersket over [[Dansk Estland]], ga dem deretter tillatelse til å bygge et befestet kloster i Padise, dit de flyttet i 1310, selv om byggingen av steinbygningene ikke begynte før i 1317. Det nye klosteret ble kirkelig underordnet cistercienserklosteret [[Stolpe kloster|Stolpe]] i [[Pommern]] i 1319.<ref>{{Cite web |title=Padise - Cistercian Abbey |url=https://medievalheritage.eu/en/main-page/heritage/estonia/padise-cistercian-monastery/ |access-date=2023-09-04 |website=Ancient and medieval architecture |language=en-GB}}</ref>

I 1343, på tidspunktet for Sankt Görans-nattens oppror   St. Georgs nattopprør, da det fremdeles bare var delvis bygget, ble klosteret brent ned og 28 munker, lekbrødre og tyske vasaller ble drept. Men kongen bidro til at dette ikke ble slutten på historien. 

I 1351 overlot [[kong Magnus Eriksson]] patronatsretten over Borgå socken i [[Finland]] med kapellene [[Sibbo]] og [[Pernå]] til munkene i Padise, som innehadde rettighetene til 1428, da [[katolsk biskop|biskopen]] og [[domkapittel]]et i [[Åbo]] tilløste seg patronatsretten. I [[Nyland]] innehadde cistercensermunkene dessuten eiendommer i [[Ingå]] og [[Kyrkslätt]]s socknar, og laksefisket i [[Abborrfors]] ved [[Kymmene (elv)|Kymmene elv]] og i [[Helsingeå]] i [[Borgå]] socken. 

Gjenoppbyggingen av klosteret, som ble underlettet av alle disse tilganger som kom til over tid, var begynt en gang etter 1370. I 1445 var alle større arbeider, inkludert byggingen av porthuset og bolig- og driftsbygningene, fullført, og hvelving var lagt til kirketaket. Innvielsen av hovedbygningen fant sted i 1448.

Klosterets omfattende eiendommer og rettigheter i Estland og også i Sør-Finland gjorde at det gjennom hele 1400-tallet nøt en periode med stor velstand og innflytelse som et av de viktigste åndelige sentrene i Estland. Fra rundt 1500 begynte det imidlertid å selge landene sine og gikk inn i en periode med tilbakegang. Likevel overlevde den [[reformasjonen]]s omveltninger på 1520-tallet.<ref name="mois.ee">{{Cite web |url=https://www.mois.ee/harju/padise.shtml |title= Padise klooster ja mõis|lang=et |access-date=2023-09-04 |website=www.mois.ee}}</ref>

Men under [[Livlandskrigen]] ble det slutt. I 1558 gjorde [[Gotthard Kettler]], den siste stormester for [[Den livlandiske orden]] klosteranlegget om til festning, og oppløste klosterfellesskapet året etter. Men forgjeves. I 1561 kom Padise klosterfestning under svensk overhøyhet. Dets forsvarsverker ble så forsterket ved [[Anders målare]]s forsorg, og det tjente en fremtredende rolle som befestning under de påfølgende urolige årtiendene. Anlegget ble erobret av russerne i 1576 og atter ble det forsterket, men ble beleiret av svenskene og etter ødeleggende bombardement gitt tilbake til dem i 1580,<ref name="mois.ee"/> og ble igjen forsterket i begynnelsen av 1600-tallet. Selve klosterfellesskapet var ble oppløst i 1559, og håp om at lykken skulle vende nok en gang, var svunnet. Området var da kommet under fast protestantisk herredømme.