Redigerer Paal Brekke (avsnitt)

== Biografi ==
I 1940 flyktet Paal Brekke som 17-åring til Sverige, der han snart ble kjent med moderne svensk og finlandssvensk lyrikk, og selv begynte å skrive. Han debuterte i 1942 med diktsamlingen ''Av din jord er vi til''. I Sverige ga han også ut romanen ''På flukt'', som skildrer et mislykket forsøk på å ta seg over til England.

Han kom tilbake til Norge i 1945, og kom samme år med samlingen ''[[Jeg gikk så lange veier]].'' Han begynte også som litteraturskribent og kritiker med en særlig mot moderne europeisk lyrikk. Han etterlyste en fornyelse i norsk lyrikk. Han gjendiktet i tillegg [[Modernistisk lyrikk|modernister]] som [[T.S.Eliot]], amerikansk, japansk og indisk lyrikk.

Midt i 1950-årene deltok Brekke i debatten om lyrikkens formspråk, og var [[André Bjerke]]s og [[Arnulf Øverland]]s motstander i [[tungetaledebatten]]. 

I 1960 foretok Paal Brekke en reise til India som resulterte i reportasjeboka ''En munnfull av Ganges'' i 1962. Boka kan ses som en forløper for de mange [[dokumentarisme|dokumentariske]] romanene som skulle komme i [[1970-årene]].

Brekke ble utsatt for sterk kritikk for sin symbolistiske jeg-lyrikk av [[Profil]]-generasjonen. Fra 1980 og 1992 ga Paal Brekke ikke ut litteratur, før han på slutten av sitt liv kom med de to samlingene ''Men barnet i meg spør'' og ''Ostinato'' – den siste posthumt i 1994.