Redigerer Paal Berg (avsnitt)

==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Paal Berg var sønn av tollkasserer Marius Ørbek Berg (1829–1904) og hans hustru Annette Karoline Rotnes (1838–1891). Paal Bergs far var født på gården Berg i [[Nes på Romerike]]. Paal Berg likte å betrakte seg som [[romeriking]], selv om han var født i Finnmark. 

Faren ble 1887 utnevnt til tollkasserer i [[Fredrikstad]], og her tok Paal [[examen artium]] i 1890. Han tok [[Cand. jur.|juridisk embetseksamen]] i [[Kristiania]] i 1895, og etter noen år som [[dommerfullmektig]] og [[advokatfullmektig]] studerte han [[rettsvitenskap]] i utlandet.<ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=Paal Berg- Hjemmefrontens leder.|avis=Aftenposten|url=|etternavn=|fornavn=|dato=14. mai 1945|side=3|sitat=}}</ref> Paal Berg var også far til tekstilkunstneren [[Sigrun Berg]].

===Karriere===
Han ble [[Dommer|assessor]] i 1900 i [[Oslo tingrett|Oslo byrett]] og ekstaordinær [[høyesterettsdommer]] i 1913.<ref name=":0" /> I 1918 ble han fast dommer samme sted.<ref name=":0" /> Han var [[Arbeidsretten]]s første formann, fra 1. januar 1916 til 31. august 1948.

Etter hvert ble han også mer aktiv innen politikk. Etter at han i praksis forfattet utkastet til [[arbeidstvistloven]] som ble vedtatt i 1915, ble han i 1919 utnevnt som [[sosialminister]] i [[Gunnar Knudsens andre regjering]] mellom 1919 og 1920. 

Mellom 1924 og 1926 var han [[justisminister]] i [[Johan Ludwig Mowinckels første regjering]]. Han ble [[høyesterettsjustitiarius]] i 1929.

===Andre verdenskrig===
Som [[høyesterettsjustitiarius]] fikk han i første omgang en sentral rolle i norsk [[krigshistorie]]. Under Bergs ledelse opprettet [[Norges Høyesterett|Høyesterett]] 15. april 1940 [[Administrasjonsrådet]] som et styringsorgan etter Tysklands [[Norge under andre verdenskrig|okkupasjon av deler av Norge]]. Rådets hensikt førte blant annet til at [[Vidkun Quisling]] delvis ble spilt utover sidelinjen som ministerpresident. Berg deltok også i [[Riksrådsforhandlingene]] med tyskerne sommeren 1940.

Til tross for å inneha en slik formell rolle i det okkuperte Norge, var han langt fra en [[kollaboratør]]. Historikeren [[William L. Shirer]] gikk til og med så langt som å anse ham som motstandsbevegelsens hemmelige leder.<ref>Shirer 1990: s. 935</ref> 

Berg ble senere en sentral mann i «[[Kretsen]]», en gruppering som ledet en del av den sivile motstanden, og var derfor med på de såkalte «[[Grimelundsmøtene]]» på [[Grimelund gård]]. Dette førte til at han i juni 1943 motvillig tok imot anmodningen fra [[Johan Nygaardsvolds regjering|regjeringen i London]] om å bli leder for [[Hjemmefronten]], til tross for at en slik organisering ennå ikke fantes. Først i 1944 ble det som formelt ble kalt «[[Hjemmefrontens Ledelse]]» (HL) dannet, med Berg som formann.

===Etterkrigstiden===
Etter [[andre verdenskrig]] falt det på Paal Berg å forsøke å danne en [[samlingsregjering]] som skulle virke frem til [[stortingsvalg]]et høsten 1945, men motstand – ikke minst fra [[stortingspresident]] [[Carl Joachim Hambro d.e.|C.J. Hambro]] og fra sitt eget parti [[Venstre]] – samt hans alder (han var 72 i 1945) førte til at Berg ga opp. Istedenfor ble [[Einar Gerhardsens første regjering]] dannet.

Han var [[riksmeklingsmann]] i tre år fra 1946 til 1948. Berg ble også [[rådsformann]] i [[Verdens Gang|VG]], som ble dannet av sentrale [[hjemmefront]]menn i 1945.