Redigerer Påskekrim (avsnitt)

==Fenomenet påskekrim==

===Opphav===

En vanlig oppfatning er at tradisjonen med påskekrim har bakgrunn i en meget vellykket reklamekampanje for kriminalromanen ''[[Bergenstoget plyndret i natt|Bergenstoget plyndret inat]]'', forfattet av de unge studentene [[Nordahl Grieg]] og [[Nils Lie]] under felles [[pseudonym]], Jonathan Jerv. Boka ble lansert på dramatisk vis i ''Aftenposten'' lørdag 24. mars 1923, dagen før palmesøndag, med en tilsynelatende ekte overskrift øverst på første side.

Koplingen mellom romanen og tradisjonen er nok overdrevet. Utviklingen skjedde gradvis. Nestor i det kriminallitterære miljøet, [[Nils Nordberg]], har brukt moderate formuleringer som «som muligens skapte» (1990) og «kan være opphavet til» (1994).<ref>Nordberg, Nils: Forord i ''Vinternatt : Norske kriminalfortellinger''. 1990: «som muligens skapte den særnorske påskekrim-tradisjonen».</ref><ref>Nordberg, Nils: ''101 kriminal''. AL Biblioteksentralen, s. 38, 1994: «kan være opphavet til tradisjonen krim/påske i Norge».</ref> I 1950 skrev Nils Lie selv at forfatterne håpet at boka skulle bli «årets påskeroman».<ref>Lie, Nils: «Dydens belønning» i ''Festskrift til [[Harald Grieg]]'', s. 152, 1950</ref> De to studentene forholdt seg altså til en tradisjon som allerede eksisterte, og som ikke bare handlet om kriminallitteratur.

Aschehoug reklamerte i 1912 med «Glimrende paaskelæsning».<ref>Dagbladet 29. mars 1912.</ref> Lista med 12 bøker består av lettere romaner av blant andre [[Alexandre Dumas|Alexandre Dumas d.e.]], [[Rudyard Kipling]], [[Arthur Conan Doyle]] og [[Vilhelm Krag]]. I de etterfølgende årene var koplingen mellom påske og underholdningslitteratur vanlig. Det kom en liten økning fra 1924, året etter suksessen med ''Bergenstoget plyndret inat'', men det tok ikke av for alvor før på 1930-tallet. Det gjorde også mengden spenningslitteratur utenfor påska.<ref name="nb">Digitalt søk hos Nasjonalbiblioteket.</ref>

===Etablering===

Mot slutten av 1930-tallet ser det ut til at kriminallitteraturen hadde etablert seg som et påskefenomen: «Nu før påske er jo kriminalromanenes tid» (1937).<ref>''Aust-Agder Blad'' 22. mars 1937</ref> «Det er jo en årlig foreteelse at nyss før påske kommer en del bøker av den lettere genre, detektivromaner og mer eller mindre sannsynlige røverhistorier» (1938).<ref>''Inntrøndelagen'' 14. mars 1938</ref> «Nu før påske er mange særlig interessert i underholdningslitteratur og kriminalromaner» (1938).<ref>''Tiden'' 30. mars 1938</ref>

I romanen ''Nattmennesket'' (1941) presenterer kriminalforfatteren [[Bernhard Borge]] seg som «den faste leverandør til alle ryggsekker i påskehelgen». (Bernhard Borge er ikke bare fortelleren i romanen, men samtidig pseudonym for [[André Bjerke]]).<ref>Bjerke, André (under pseudonymet Bernhard Borge): ''Nattmennesket''. 1941</ref>

Et naturlig spørsmål er hvorfor kriminallitteraturen har fått en så sentral plass i den norske påsken. Nils Nordberg var nok svært nær sannheten da han i 2003 skrev: «Nordmenn har verdens lengste påskeferie. Krim er ferielesning.» I tillegg har forlagene uten tvil sett det økonomiske potensialet i å gi ut bøker også utenfor bokhøsten.<ref>https://www.dagbladet.no/kultur/bergenstoget-plyndret-i-natt/65880303 Nordberg, Nils: «Bergenstoget plyndret i natt!» Dagbladet 9. april 2003. Besøkt 12. april 2020.</ref> [[Fredrik Wandrup]] konkluderte med nettopp dette da han som den siste av seks forklaringer skrev: «6) Påskekrim er et markedsføringsfenomen. […] Follow the money.»<ref>https://www.dagbladet.no/kultur/leser-folk-egentlig-mer-krim-i-pasken/60209439 Wandrup, Fredrik: «Leser folk egentlig mer krim i påsken?» Dagbladet 14. april 2014. Besøkt 12. april 2020.</ref>