Redigerer Påske (avsnitt)

== Den kristne påskefeiringen ==
[[File:Detail van het middenpaneel van een polyptiek van Titiaan.jpg|thumb|Kristi oppstandelse, malt av [[Tizian]].]]
[[Fil:Russian Resurrection icon.jpg|thumb|Kristi oppstandelse fremstilt på et russisk [[ikon (kristendom)|ikon]] fra [[16. århundre|1500-tallet]].]]

=== Den stille uke ===
{{Utdypende|Den stille uke}}
Opptakten til feiringen av påske begynner med [[palmesøndag]] og fortsetter med den stille uke, hvor man feirer [[skjærtorsdag]] og [[langfredag]]. Disse festene er til minne om Kristi lidelse, og feiringen bærer i de fleste kirker fortsatt preg av fastetidens enkle liturgi. I [[Den katolske kirke]] tildekkes statuer og bilder, det ringes ikke med kirkeklokkene, og det er svært lite dekorasjon i kirkene mellom skjærtorsdag og [[påskeaften]].

I den norske kirke feires palmesøndag til minne om Jesu inntog i Jerusalem, da folket hyllet ham med palmegrener. Torsdag i den stille uke kalles skjærtorsdag etter norrønt skira, som betyr «rense». Navnet refererer til at Jesus vasket disiplenes føtter denne dagen. Dessuten feires skjærtorsdag til minne om at Jesus innstiftet [[nattverd]]en. Den påfølgende dagen, langfredag, er til minne om Jesu korsfestelse.

Det er den stille uke som også kalles påskeuken på folkemunne, men påskeuken er i kristen terminologi og tradisjon den påfølgende uken.

=== Påskeaften ===
[[Påskeaften]] er lørdagen før påskedag. Tradisjonelt er det en dag hvor man ikke feirer noen [[liturgi|liturgiske handlinger]]; i både katolsk og [[Den ortodokse kirke|ortodoks]] tradisjon er den foreskrevet som en aliturgisk dag. Man sier gjerne at påskeaften er den dagen hvor kirken står samlet i sorg ved Kristi grav. Disiplene til Jesus holdt seg denne dagen innendørs, fordi de var redde for å bli arrestert.

=== Påskevigilien ===
[[Påskevigilien]] er starten på selve påskefeiringen. Den feires normalt rundt midnatt på påskeaften eller tidligst etter [[solnedgang]]. Man bruker i kirkelig tradisjon ofte den gamle definisjonen på et døgn, som man også finner i jødisk liturgi, nemlig fra [[solnedgang]] til solnedgang, hvilket vil si at det uansett er på søndagen man begynner feiringen, uavhengig av det verdslige døgnets gang. 

I vest er det tradisjon for at liturgien begynner med tenning av [[påskelys]]et, som er et symbol på Kristus; han kalte seg «Verdens lys». Liturgien er markant forskjellig fra den som har vært i de foregående dagene; kirkene er pyntet, prestene har gjerne de flotteste messeklærne og korsangen er lovsang i stedet for de mer avdempede salmene som brukes i fasten og den stille uke. Det er også tradisjon for å lese Påskelovsangen, en høytidelig proklamasjon av påskeunderet.

I protestantisk liturgi har man mange steder ikke feiret påskevigilie, men i senere år har vigiliefeiring også blitt mer utbredt i disse kirkesamfunnene. Det vanligste er at feiringen av påskeuken begynner med påskemorgens gudstjeneste og uken frem til 1. søndag etter påske er kirkeårets høydepunkt.

=== Påskedag ===
På [[påskedag]]en, ofte kalt første påskedag, fortsetter feiringen av Kristi oppstandelse på morgenen, og dagen innleder tradisjonelt en [[oktav (liturgi)|oktav]], det vil si en åttedagersperiode der alle dager regnes som festdager på linje med søndager.

Påskedagen er den dagen som forklarer hele kristentroen. Selv disiplene skjønte ikke hele Jesu budskap før på påskedag og dagene etter. Thomas, den av disiplene som tvilte aller mest, trodde ikke på sine venner da de fortalte ham at Jesus var stått opp. Ifølge [[Bibelen]] fikk han også møte Jesus, lys levende, i kjøtt og blod, ikke som et spøkelse eller en ånd. De første som fikk se Jesus levende, var kvinnene. De forskjellige evangeliene forteller historien litt ulikt, men de er samstemte i at det var kvinnene som gikk til graven først, og [[Maria Magdalena]] møtte Jesus i hagen. De mannlige disiplene fikk møte Jesus senere.

Andre påskedag, som også er helligdag i Norge, er første mandag etter første påskedag.

For mange kristne er påsken, religiøst sett, en viktigere høytid enn [[jul]]en.