Redigerer På Youngtorgets basar (avsnitt)

==Teksten==
#Ned ved Youngstorgets basar bodde der et ektepar,<br />og flinke og bra og skikkelig man må dem kalle.<br />Mannen sliter hele da'n med å lempe kull i land,<br />mens hans kone holder rent i Basarhallen.
#Hun bruker såpe, kost og klut, og hun arbeider så trutt<br />thi hos henne hadde fliden dype røtter.<br />Men så kom en elegant, kavaler engang i blant,<br />som var så snill og hjelpsom med å bære bøtter.
#Ja jeg synes jeg ser'n, denne negerportieren<br />han var som en pussa kakkelovn på kroppen.<br />Med en tanngard hvit som sne og en meget fin livré<br />og med vakre sorte krøller opp på toppen.
#Nå på våren det led ut, ble med skuringa det slutt<br />hun gikk hjemme da og stelte kun for hygga.<br />Men en dag ut i april kom der bud til mann med il,<br />at nu måtte han se å spore hjem fra brygga.
#Han ble både kald og bleik, mens av redsel høyt han skreik:<br />ja han mistet på det nærmeste forstanden.<br />Da der i hans faderarm ble plassert en liten varm<br />lubben unge som var svart som selve fanden.
#Konen tenkte straks hun så dette sort og hvitt tablå<br />at hun måtte si noe for å unngå finter.<br />Syns du detta var så rart, at den vesle er blitt svart<br />slik som du har sjaua kull i hele vinter.<ref>Teksten her er fra [[Per Johan Skjærstad]]s ''Gode gamle viser fram fra glemselen'', Oslo 1982, og den er ganske forvrengt i forhold til Nicolettes originale tekst.</ref>