Redigerer Overlege (avsnitt)

==Kvalifikasjonskrav==
En overlege må ha [[medisinsk embetseksamen]], [[autorisasjon]] som [[lege]] og normalt [[Spesialist (lege)|spesialist]]godkjenning. Det tar minst seks og et halvt år etter autorisasjon som lege å utdanne seg til spesialist, slik at den samlede utdanningstiden som kreves for å bli overlege normalt er minst 12,5 år, i praksis ofte lengre<ref>{{Kilde www|url=https://tidsskriftet.no/2017/08/aktuelt-i-foreningen/alt-du-ma-vite-om-ny-spesialistutdanning|tittel=Alt du må vite om ny spesialistutdanning|besøksdato=2020-10-26|språk=no|verk=Tidsskrift for Den norske legeforening}}</ref>. Tradisjonelt var kandidat den laveste stillingen for en sykehuslege, fulgt av assistentlege (som etterhvert var inndelt i flere stillingsnivåer), reservelege og overlege. Etter innføring av ny ordning for spesialistutdannelse og spesialistgodkjenning av leger er det tre stillingsnivåer under overlege, betegnet [[lege i spesialisering]] 1, 2 og 3.

For overlegestillinger ved universitetssykehus var det i Skandinavia på 1900-tallet ofte en forutsetning å ha [[doktorgrad]] ([[dr. med.]]); i dag er det ikke et generelt krav om doktorgrad, men for stillinger ved de mest sentrale sykehusene, slik som Oslo universitetssykehus, foretrekkes likevel forskningskompetanse og fortrinnsvis doktorgrad.