Redigerer Ove Gjedde (avsnitt)

==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Ove Gjedde var sønn av [[Brostrup Giedde]] og Dorthe Pallesdatter [[Ulfeldt]].

===Tidlig virke===
I 1618 ble han satt i ledelsen av en ekspedisjon til India av [[Christian IV av Danmark og Norge|Christian IV]]. Danmark hadde [[Trankebar]] og [[Dansk India]] som [[koloni]] i 200 år på grunn av Gjedde.
[[Fil:O_Gjedde.JPG|thumb|left|Ove Gjeddes [[våpenskjold]] med en skråstilt gjedde i [[Skjold (heraldikk)|skjold]]et og to [[vesselhorn]] som [[hjelmtegn]], inngravert på lysestake i [[Tjølling kirke]]<br/>{{byline|Arnstein Rønning}}]]
===Virke i Norge===
Ove Gjedde kom deretter til Norge, der han i 1622 ble [[lensherre]] over [[Brunla len|Brunla og Numedal]], i 1637 byttet han og fikk [[Tønsberg len]]. Fra 1626 og helt frem til 1640 var han også lensherre på [[Eiker|Eker]], og [[Bratsberg len]] fra 1640.

Når Gedde var lensherre på Eiker eide han [[Sem (setegård)|Sem setegård]] og fortsatte moderniseringen av denne, som [[Hartvig Huitfeldt (1677–1748)|Hartvig Huitfeldt]] hadde begynt. Det ble oppført en ny hovedbygning, ikke en [[tømmerbygning]] som var vanlig på den tiden, men et [[Renessansen|renessanse]]<nowiki/>slott i mur og [[bindingsverk]]. 94000 [[murstein]] var kommet fra [[Nederland]] og blitt rodd opp [[Drammenselva|Dramselva]] til [[Hokksund|Haugsund]] og fraktet videre til Sem med hest og [[kjerre]]. Når bygningen stod ferdig i 1635 lignet den en dansk herregård.

Ove Gedde eide flere jerngruver og var medeier i [[Kongsberg Sølvverk|Kongsberg sølvverk]], han var mye på [[Kongsberg]] og sterkt opptatt av bergverket. Fra Sem kunne han ha oversikt over [[Transport|transporten]] til og fra sølvverket, etter som [[Kongevei|kongeveien]] gikk over tunet på gården, og på Sem lå også et [[laboratorium]] for undersøkelse av [[malm]] fra [[Gruve|gruvene]] i Kongsberg. Gedde var også engasjert av å organisere [[Tømmerfløting|tømmerfløtning]] og tømmerdragning i Drammensvassdraget.

Ove Gjedde var gift med [[Dorte Knudsdatter Urne]], hun og de tolv barna bodde noe på Sem, hvor mye han selv bodde der er uvisst for han reiste mye og hadde mange andre fine gårder. Han skal ha bodde mye i [[Tjølling]] der han opprettet [[Halsen hovedgård]], hvor han må ha bodd en tid. Men lengst bodde han visstnok på hovedgården [[Tislegård]] ved [[Kongsberg]].<ref>Lorens Berg: ''[http://www.vestfold-slekt.net/andebu/bygdebok/ Andebu. En Vestfold-bygds historie i 1600-aarene]'', 1905</ref>

Dorotea Urne skjenket to alterstaker av messing til [[Haug kirke (Eiker)|Haug kirke]] til minne om ektemannens hjemkomst fra reise til [[India]] i 1618 – 1622. Hennes våpenskjold finnes bl.a på altertavla og en lysestake i [[Tjølling kirke]] samt over [[Tomarps kungsgård]]s inngangsportal.

Sammen med sin svoger<ref name="snl" /> [[Preben von Ahnen]] grunnla han i 1657 [[Ulefos Jernværk]].

Under [[Hannibalsfeiden]]  ble han [[17. januar]] [[1644]] utnevnt til riksadmiral og sjef for den norske forsvarsflåten.<ref name="snl" /> Han ble utnevnt til dansk riksråd, men i 1648 ble han alvorlig syk, og ble derfor satt til lendsmann av [[Helsingborg slott]]. Men da [[Hannibal Sehested]] og [[Ulfeldt]] falt i 1651 ble Gjeddes politiske posisjon i København svekket.<ref name="snl" />

Etter [[freden i Roskilde]] tapte [[Danmark-Norge]] Skåne til svenskene. Men svenskekongen [[Karl X Gustav av Sverige|Karl X Gustav]] brøt fredsavtalen i 1658 da tok de Gjedde som fange. Han ble først sendt til fengsel i Helsingborg slott, men ble senere sendt til [[Malmö]]. I 1660 ble Gjedde løslatt i en fangeutveksling mellom Sverige og Danmark. Da var Gjedde en gammel og fysisk svak mann. Han hadde allerede et gravmonument i den gamle danske byen [[Helsingborg]]. Sagnet sier at «hans ben etter Roskildefreden aldri fant hvile etter at Skåne ble svensk».

Dorte og Ove Gjedde var foreldre til amtmann [[Knud Ovessøn Gjedde]].<ref name="eneveldet">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008111900017|tittel=Eneveldets menn i Norge: sivile sentralorganer og embetsmenn 1660-1814|forlag=I samarbeid med Messel forl.|isbn=8254800650|redaktør=Tor Weidling|utgivelsessted=[[Riksarkivaren]], Oslo|side=175|utgivelsesår=2000}}</ref> Og til [[Brostrup Giedde]] til Tommerup (1628-1668), som var en dansk-norsk oberhauptmann og leder av  ovennevnte Kongsberg Sølvverk, som faren hadde vært medeier i.