Redigerer Oudenaarde (avsnitt)

==Historie==
===Middelalderen===
Oudenaarde ble grunnlagt på venstre bredd av elven [[Schelde]], som lenge utgjorde grensen mellom [[Frankrike]] og [[Det tysk-romerske rike]]. I 1030 bygde grev [[Balduin IV av Flandern]] en borg på dette stedet. Tårnet i Oudenaarde (''turris Aldenardensis'') var ment som et motstykke til den tyske keiserens bosetning på den andre siden av elven ved Ename. På 1200-tallet ble tårnet erstattet av en større borg.

Grev [[Filip I av Flandern]] ga byen byrettigheter i 1150. Etter hvert vokste det frem to byfestninger: Oudenaarde på venstre bredd og Pamele på høyre bredd av Schelde. Først i 1558 ble de to bysentrene slått sammen. Oudenaarde mistet sine befestninger etter [[slaget ved Bouvines]] i 1214 og ble erobret av [[Gent]] i 1383.

Byen er også kjent som fødestedet til [[Margareta av Parma]]. Keiser [[Karl V av Det tysk-romerske rike|Karl V]] fikk et barn i Oudenaarde med veversken Johanna van der Gheynst, hvis datter skulle styre [[De spanske Nederlandene|Nederlandene]] som guvernør fra 1559 til 1567.

===Moderne tid===
I 1555 abdiserte Karl V som herre over Nederlandene. Han ble etterfulgt av sønnen [[Filip II av Spania|Filip II]]. Under hans regjeringstid gikk gobelinindustrien nesten helt i stå. På den tiden var det byens viktigste inntektskilde, og i 1556 var det mer enn 8000 arbeidsledige. Da [[Fernando Álvarez de Toledo|hertugen av Alba]] kom til byen, emigrerte mange protestantiske innbyggere til de nordlige Nederlandene. Byen ble okkupert av nederlandske opprørere i 1577, før [[Alessandro Farnese, hertug av Parma og Piacenza|Alessandro Farnese]] inntok byen 5. juli 1582 etter en beleiring som begynte 19. april, og annekterte den til de spanske Nederlandene.

I 1658 og 1667 invaderte franskmennene byen. I 1668 ble [[freden i Aachen]] undertegnet. Byen ble en del av Frankrike. Høsten 1674 ble byen uten hell angrepet av den spanske hæren i tre dager, og den ble gitt tilbake til Spania ved [[freden i Nijmegen]]. Våren 1684 bombarderte franskmennene byen igjen, store deler av byen ble lagt i ruiner, og det skulle ta flere år før Oudenaarde kom seg over dette slaget. [[Freden i Rijswijk]] ga byen tilbake til spanjolene.

Den 11. juli 1708 fant et viktig [[slaget ved Oudenarde|slag]] i [[den spanske arvefølgekrigen]] sted i Oudenaarde og området rundt. Under dette slaget beseiret engelskmennene og nederlenderne den franske hæren. Engelskmennene ble i dette slaget ledet av [[John Churchill, 1. hertug av Marlborough|hertugen av Marlborough]], som også ledet troppene til prins [[Eugene av Savoia]] og marskalk [[Hendrik van Nassau-Ouwerkerk]]. Franskmennene ble ledet av [[Ludvig, hertug av Burgund|hertugen av Burgund]]. I 1714 ble det en del av [[de østerrikske Nederlandene]].

Den 11. mai 1745 invaderte franskmennene Oudenaarde igjen i [[slaget ved Fontenoy]]. Østerrikerne, engelskmennene og nederlenderne ble deretter slått av franskmennene, ledet av [[Moritz greve av Sachsen|Moritz av Sachsen]].

===1900-tallet===
Under [[første verdenskrig]] ble kirken ''Sint-Walburgakerk'' alvorlig skadet under [[slaget ved Schelde]] 1. november 1918. Kirkene i Bevere, Eine og Heurne ble også ødelagt i dette slaget. Etter at de allierte omgrupperte i november 1918, angrep tyskerne Oudenaarde med giftgass. De forårsaket mange sivile tap.

Under [[andre verdenskrig]] ble Oudenaarde angrepet igjen. Den gangen var skadene begrenset. Det var imidlertid ikke før i 1949 at skadene var fullstendig utbedret. Frem til 1800-tallet var byen omgitt av murer.

På 1900-tallet ble bykjernen delt opp. Noen av de gamle gavlhusene på torget ble revet. Dette skapte den brede passasjen til markedet. Først i 2006 ble "hullet i markedet" stengt igjen.

Tidligere slynget en sidearm av Schelde seg gjennom sentrum. Den ble imidlertid i stor grad stilnet på 1950-tallet. Rester av den kan fortsatt sees bak bybiblioteket og i byparken.