Redigerer Otto von Habsburg (avsnitt)

== Bakgrunn og utdannelse ==
[[Fil:Reichenau an der Rax Villa Wartholz 1900.jpg|thumb|left|Villa Wartholz der Otto von Habsburg ble født. Fotografiet er fra omkring 1900]]
Otto ble født i Villa Wartholz ved [[Reichenau an der Rax]] i det nåværende østerrikske forbundslandet [[Niederösterreich]] som sønn av [[Karl I av Østerrike-Ungarn|Karl]], den siste keiser av Østerrike og konge av [[Ungarn]], og keiserinne-dronning [[Zita av Bourbon-Parma|Zita]], født prinsesse av Bourbon-Parma. Ved fødselen var hans titler ''Hans Keiserlige og Kongelige Høyhet Otto, keiserlig prins, erkehertug av Østerrike, kongelig prins av Ungarn, prins av Bøhmen''.

[[Fil:Kroenung Budapest Karl und Zita 1916a.jpg|thumb|Otto ved foreldrenes kroning i [[Budapest]] i 1916. {{Byline|Heinrich Schuhmann, Wien}}]]
I november [[1916]] døde [[Frans Josef I av Østerrike-Ungarn|Frans Josef I]], og Ottos far, Karl, etterfulgte ham på tronen. Dermed ble Otto kronprins av det østerrikske keiserrike og kongedømmet Ungarn i en alder av fire år. Kort etter reiste kongefamilien på kroningsferd til Ungarn, og en eventyraktig kronprins Otto ble festet til lerretet av en rekke malere og minnene om disse begivenhetene er fremdeles levende i Ungarn. Faren måtte imidlertid oppgi sin makt i [[1918]], men abdiserte ikke, ved slutten av første verdenskrig. Frem til [[1919]] levde han med sin familie i Schloß Eckartsau i Niederösterreich, før familien ble tvunget i eksil.

Fra [[1919]] til [[1921]] levde familien i [[Sveits]] og senere på [[Madeira]] og i [[Spania]]. Keiseren døde på Madeira i [[1922]], og Otto ble tronpretendent som tiåring.

Hans utdannelse stod under streng oppsikt av hans mor, som forsøkte å oppdra ham til en [[den katolske kirke|katolsk]] monark. Undervisningen fulgte de gamle timeplanene fra Østerrike-Ungarn, og han måtte lære alle de store språkene i det tidligere dobbeltmonarkiet. I [[1930]] tok han sin [[Matura]] med utmerkelse i [[Baskerland]]. Han ble erklært myndig [[20. november]] samme år og Zitas formynderskap tok slutt. Dermed ble Otto overhode for huset Habsburg og suveren av den habsburgske [[Ordenen det gylne skinn|Ordenen av det gylne Vlies]]. I [[1935]] avsluttet han sitt samfunnsvitenskapelige studium med doktorgraden ved [[Det katolske universitetet i Leuven]] i [[Belgia]].

Otto von Habsburg var nektet innreise i Østerrike gjennom den såkalte Habsburgerloven fra [[1919]]. Fra omkring 1930 fantes det i Østerrike likevel alvorlige forsøk fra ledende østerrikske konservative, deriblant [[Engelbert Dollfuß|Dollfuss]] og [[Kurt Schuschnigg|Schuschnigg]], på å innsette Otto von Habsburg på tronen i rammen av et konstitusjonelt monarki. De håpet dermed å bygge bro mellom den politiske høyre- og venstresiden, og styrke østerriksk nasjonal selvbevissthet som motvekt mot nasjonalsosialismen.

[[Fil:Austro-Hungarian Monarchy (1914).svg|thumb|[[Østerrike-Ungarn]]s utstrekning ved Ottos fødsel]]
Det fantes også allerede fra [[1922]] tallrike mindre tradisjonalistiske foreninger, bl.a. de såkalte ''Ottonen'', som arbeidet for et konstitusjonelt monarki. Som resultat av denne monarkistiske bevegelsen («legitimister») ble «emigranten» Otto fra 1931 til 1938 utnevnt til æresborger av 1&nbsp;603 østerrikske kommuner. Kort før Østerrike ble innlemmet i det nasjonalsosialistiske Tyskland ble det arrangert monarkistiske massemønstringer med mer enn 80&nbsp;000 deltagere i Wien og delstatshovedstedene.

Fra Tysklands, [[Jugoslavia]]s og [[Tsjekkoslovakia]]s side ble den monarkistiske bevegelsen i Østerrike møtt med utarbeidelse av invasjonsplaner, og det offisielle Østerrike nøyet seg derfor med kun uoffisielle kontakter med Otto. Habsburgerloven ble også fjernet fra forfatningen, konfiskert eiendom ble gitt tilbake og det ble tidvis utbetalt en apanasje. Samtidig ble dobbeltørnen gjeninnført i riksvåpenet, og den østerrikske forbundshæren betonte sin monarkistiske tradisjon. Otto von Habsburg ble likevel oppfordret av forbundskansler Schuschnigg til ikke å reise til Østerrike for ikke å gi noen av nabolandene noen angrepsgrunn.

Lignende bestrebelser fantes i Ungarn, hvor [[Miklós Horthy|Horthy]] regjerte som riksforstander og hvor Otto nominelt var konge til 1946. I Ungarn ble republikken først utropt 2. februar 1946.