Redigerer Otto av Freising (avsnitt)

== Biografi ==
Han var født i [[Klosterneuburg]] som den femte sønnen til [[markgreve]] [[Leopold III av Østerrike]] og [[Agnes av Waiblingen]], datter av keiser [[Henrik IV av Det tysk-romerske rike]]. Gjennom sin første ektemann [[Fredrik I av Schwaben]], var hun moren til [[Liste over tysk-romerske monarker|den tyske kongen]] [[Konrad III av Det tysk-romerske rike|Konrad III]] og farmor til keiser [[Fredrik I av Det tysk-romerske rike]]. I tillegg var Ottos søster [[Judith av Babenberg]] gift med [[Vilhelm V av Montferrat]], og broren var [[Henrik II av Østerrike]], noe som samlet gjorde at Otto var i familie med en av de mest innflytelsesrike personene i Tyskland og Nord-Italia.

Mye fra hans liv er ikke kjent, og en del tidspunkter er usikre, men han studerte i [[Paris]], hvor han var særlig interessert i [[filosofi]]. Det blir hevdet at han var den første som introduserte [[Aristoteles]] i Tyskland, og han tjeneste som [[prost]] for nydannelsen [[Østerrike]].

Otto gikk inn i [[Cistercienserordenen]] og overtalte sin far å grunnlegge [[Heiligenkreuz kloster]] i 1133, og brakte slik både litteratur og avansert landsbruk, herunder vinlaging til regionen som skulle bli [[Wien]]. Han ble [[abbed]] i cistercienserklosteret [[Morimond kloster]] i [[Bourgogne]] rundt 1136 før han ble valgt til biskop i Freising. Dette bispedømmet, og i realiteten hele [[Bayern]] var et konfliktområde mellom [[Huset Welf]] og [[Huset Hohenstaufen]], og de kirkelige sakene lå nede, men den nye biskopen sørget for store forbedringer både i kirkelige og sekulære saker.

I 1147 deltok han i det katastrofale [[andre korstog]] under ledelse av [[Konrad III av Det tysk-romerske rike|Konrad III]]. Biskopens avdeling ble sterkt redusert, men Otto nådde [[Jerusalem]], og vendte tilbake til Bayern i 1148 eller 1149. Han hadde god og nær kontakt med Konrads etterfølger Fredrik I, og var sannsynligvis sentral i å løse konflikten om hertugdømmet Bayern i 1156. Han var til stede på den kjente samlingen i Besançon i 1157. Han holdt seg til de religiøse vaner og rutiner som tilligger en cisterciensermunk, og døde i Morimond 22. september 1158. I 1857 ble det reist en stautue av ham i [[Freising]].