Redigerer Otto Winkelmann (avsnitt)

==Holocaust i Ungarn==
{{utdypende|Holocaust i Ungarn}}
Winkelmann var høyeste SS-offiser i Ungarn mens [[Holocaust i Ungarn|utryddelsen av de ungarske jødene]] pågikk.<ref>{{Harvnb|Klee|2007|p=679}}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Arendt, Hannah  | utgivelsesår = 2000 | tittel = Eichmann i Jerusalem: en rapport om ondskapens banalitet | isbn = 8252537367 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Bokklubben dagens bøker | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008120800040 | side = }}</ref> Tre Waffen-SS [[Divisjon (forband)|divisjoner]] utgjorde hoveddelen av okkupasjonsstyrken i Ungarn fra mai 1944 og sto formelt under Winkelmanns kommando. I mars 1944 hadde 120.000 tyske soldater marsjert inn i Ungarn og halvparten ble trukket ut innen utgangen av mai. Ungarere hadde i mellomtiden blitt innrullert i de tyske styrkene slik at det innen juni var rundt 20.000 tyske soldater igjen i landet. Sikkerhetsstyrkene, kjent som Einsatzgruppe G bestående syv Einsatzkommando og åtte avdelinger av Ordnungspolizei, sto under Winkelmanns kommando. Ordenspolitiet var ansvarlige for vaktholdet på togene fra [[Košice]] til [[Auschwitz]] da deportasjonene begynte i mai.<ref name="Braham2016" />

[[Adolf Eichmann]]s [[Sondereinsatzkommando Eichmann|innsatskommando]] stod under Winkelmann.<ref>{{Harvnb|Cesarani|2005|p=198}}</ref> Eichmanns spesialkommando var formelt underlagt [[Höherer SS- und Polizeiführer]] (HSSPF), Winkelmann, for Ungarn.<ref>Goldsworthy, Terry (2007). ''Valhalla's Warriors: A History of the Waffen-SS on the Eastern Front 1941-1945''. Dog Ear Publishing, Indianapolis.</ref> I jødesaker hadde Eichman vide fullmakter og tok ikke instrukser fra [[Edmund Veesenmayer|Veesenmayer]] eller Winkelmann, men direkte fra [[Heinrich Himmler|Himmler]] og [[Ernst Kaltenbrunner|Kaltenbrunner]] eller fra [[Heinrich Müller]] i Gestapo. Eichmann orienterte ikke Veesenmayer eller Winkelmann om ordrene han fikk.{{Sfn|Braham|2000|side=65}}{{Sfn|Fleming|1984}} Winkelmann var Himmlers representant og Veesenmayer hadde ikke noen myndighet over Winkelmann.<ref name="Kenez">Kenez, P. (2013). ''The coming of the Holocaust: From antisemitism to genocide.'' Cambridge University Press.</ref>

Det foregikk tautrekking mellom de tyske representantene i Ungarn og Hitler hadde kort tid etter okkupasjonen holdt et langt møte med Himmler, Ribbentrop og Veesenmayer for å avklare ansvarsforholdene i Ungarn. Veesenmayer var lojal mot den overordnede tyske jødepolitikken, men tok ikke instrukser fra Himmler. Ribbentrop advarte Veesenmayer om at Himmlers [[Sicherheitsdienst]] (SD) ville blande seg inn i Veesenmayers ansvarsområde. I stridsspørsmål støttet Veesenmayer seg til instrukser fra utenriksdepartementet og ikke fra [[Schutzstaffel]] (SS).{{Sfn|Breitman|1992|p=183}}

Winkelmann var til stede på møtet 23. april 1944 der den avgjørende beslutningen om jødene i Ungarn ble tatt. Til stede var ellers [[László Endre]], Eichmann, Otto Hunsche (Eichmanns juridiske rådgiver), innenriksminister [[Andor Jaross]] og [[László Baky]]. Tyske og ungarske representanter ble der enige om deportasjon av absolutt alle jøder i Ungarn. Veesenmayer informerte Berlin om beslutningen. Ungarske og tyske tjenestemenn sluttet deretter opp om iverksettingen.{{sfn|Vagi|2013|p=Ii-Iii}}{{sfn|Vagi|2013|p=104}}

Da deportasjonen stanset opp tidlig i juli 1944 insisterte Veesenmayer overfor Horthy på at deportasjonene måtte fortsette, ifølge Veesenmayer fordi flere hundre tusen jøder i hovedstaden representerte en sikkerhetsrisiko. Veesenmayer forsøkte 8. juli å overbevise Sztójay om å fortsette deportasjonene.{{sfn|Braham|2000|p=164}} Veesenmayer og Winkelmann gjorde det klart for Horthy at innblanding i deportasjonene ikke ville bli tolerert av den tyske regjeringen, og at jødene var et eksklusivt tysk ansvar.{{Sfn|Fleming|1984|p=162}}