Redigerer Otto III av Det tysk-romerske rike (avsnitt)

==Tidlig liv==
Otto III ble født i juni eller juli 980 et sted mellom [[Aachen]] og [[Nijmegen]] (i dagens [[Nordrhein-Westfalen]]) som eneste sønn av keiser [[Otto II av Det tysk-romerske rike]] og hans kone [[Theophania]], Otto III var den yngste av parets fire barn. Umiddelbart før Otto IIIs fødsel, hadde hans far gjennomført militære aksjoner mot kong Lothar IV av Frankrike.

Den 14. juli 982, led Otto IIs hær et knusende nederlag mot det muslimske emiratet Sicilia i slaget ved Stilo. Otto II hadde vært i kamp i Sør-Italia og prøvd å annektere hele Italia under sitt tysk-romerske imperium. Otto II selv kom uskadd fra slaget, men mange av hans viktige keiserlige tjenestemenn mistet livet. Etter nederlaget og på adelsmennenes oppfordring innkalte Otto II til en forsamling i [[Verona]] i pinsen 983 som valgte den tre år gamle Otto III til konge av Tyskland og han ble utpekt som Otto IIs tronfølger. Dette var første gang en tysk hersker hadde blitt valgt på italiensk jord. Etter at forsamlingen ble avsluttet, reiste Otto III og hans mor Theophania over Alpene for at Otto skulle bli kronet i [[Aix]], det tradisjonelle stedet for kroningen av de tyske konger. Otto II ble igjen for å gjenoppta sin militære kamp mot muslimene. Mens han fortsatt var i det sentrale Italia døde Otto II plutselig den 7. november 983, og ble gravlagt i [[Peterskirken]] i [[Roma]].

Otto III ble kronet til konge 1. juledag 983, tre uker etter farens død. Han ble kronet av Willigis, erkebiskop av [[Mainz]], og av Johannes, erkebiskop av [[Ravenna]].<ref>Duckett, Eleanor (1968). Death and Life in the Tenth Century. Ann Arbor: University of Michigan Press, s 106</ref> Nyheten om Otto IIs død nådde Tyskland først kort tid etter sønnens kroning<ref>Duckett, s 106</ref>. De uløste problemer i det sørlige Italia og den store slaviske oppstanden ved imperiets østgrense gjorde den politiske situasjonen svært ustabil. Med en mindreårig konge hersket full forvirring i imperiet og moren Theophania måtte innta rollen som regent for sin unge sønn<ref>Comyn, Robert. History of the Western Empire, from its Restoration by Charlemagne to the Accession of Charles V, Vol. I. 1851, s 121</ref>.