Redigerer Otto Brendel (avsnitt)

==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Otto Brendel var sønn av ''[[Kirchenrat]]'' (en kirkeledelsestittel) Rudolf Brendel og hans hustru Mathilde Gareis. Familien hadde frembragt geistlige gjennom flere generasjoner, og var i  1732 kommet til det sørtyske område som følge av [[Salzburger Exulanten|protestantutvisningene]] fra [[Salzburg]].

Otto J. Brendel var selv begavet i kunstneriske emner, og både malte og spilte [[cello]] og [[piano]]. Hans største interesse var den klassiske oldtid, ikke bare for litteratur og musikk. Og mot slutten av ungdommen overveiet ønsket om å bli maler.

I [[1919]] brukte han et år som assistent til maleren [[Max Unold]] før han begynte å studere ved [[Universitetet i Heidelberg]].

===Karriere===
I [[1923]] forlot han universitetet for en stilling som assisterende ved [[Ny Carlsberg Glyptothek]], [[København]], under [[Frederik Poulsen]] ([[1876]]–[[1950]]). Poulsen ble Brendels fadder og livslange venn og Brendel snart ble flytende i [[dansk]]. Han vendte tilbake til [[Heidelberg]] i [[1926]] å sikre et stripend for å reise til provinsielle museene i [[Nord-Italia]] i [[1927]]. I [[1928]] mottok Brendel sin embetseksamen ([[Ph.D.]]) fra [[Ruprecht-Karls-Universität Heidelberg]] under Ludwig Curtius på emnet romersk [[ikonografi]] i den [[augustin]]ske perioden. Han giftet seg med medstudent fra Heidelberg, Maria Wiegert ([[1902]]–[[1994]]), i [[1929]].

Brendel ble privatdosent ved [[Erlangen]] i [[1931]], men tok deretter et år fri for å kunne være assistent for Curtius, som da var blitt direktør i [[Roma]]. I 1936 ble han sparket fra sin jobb av de [[Nasjonalsosialisme|nazistiske]] myndighetene etter å ha giftet seg med en [[jøde]]. Han flyttet deretter til England hvor han ble ansatt som forskningsmedarbeider, først ved [[Universitetet i Durham]] i [[England]] og deretter i [[London]] i årene [[1936]]–[[1938]] ved [[Warburg-instituttet]]. Sent i [[1938]] reiste han i [[USA]], kort tid før utbruddet av [[den andre verdenskrigen]], som gjesteforeleser og ble værende i USA resten av livet.

Etter et år som gjesteprofessor for kunst og arkeologi ved [[Vassar college]] i [[New York]] fikk han familien over fra Tyskland og ble da knyttet til [[Washington University i St. Louis]] fra [[1938]] til [[1941]] da han flyttet til [[Indiana University]] for å bli professor i arkeologi og kunsthistorie, en posisjon han holdt til [[1956]]. Han hadde et avbrudd i epoken [[1949]]–[[1951]] da han var ved Det amerikanske akademiet i Roma. Ved Indiana skrev han også en bok om gresk-romersk [[erotisk kunst]] som først ble utgitt i [[1970]].

I [[1956]] ble han professor i kunsthistorie og arkeologi ved [[Columbia University]] og ble [[emeritus]] i [[1963]], og fortsatte å undervise fram til han ble pensjonert i juni [[1973]]. Han døde i september samme år. Ved sin død hadde han akkurat fullført manuskriptet for ''Pelican History of Art'' om etruskisk kunst som ble utgitt i [[1978]].<ref>[http://www.worldcat.org/oclc/810663658 Etruscan art] hos Worldcat.org</ref>