Redigerer Ottar Rønneseth (avsnitt)

==Liv og virke==
===Agronom===
Som nyutdannet [[agronom]] arbeidet han i et par år etter annen verdenskrig som melkekontrollør i [[Nærbø]], der slektsgården Njærheim ligger. Men Jærens kulturlandskap, som i den første etterkrigstiden gjennomgikk store forandringer, lokket. Her fantes fremdeles forlatte gårdsanlegg, gjerdesystemer, [[åkerrein]]er og [[gravhaug]]er – minner som fortalte om et kulturlandskap som også i tidligere tider hadde vært utsatt for omfattende endringer. Det var utforskningen av disse endringsprosessene som skulle bli Ottar Rønneseths livsoppgave.
===Historisk forskning===
Tidlig i 1950-årene begynte han systematiske studier av ødegårdsanlegg og fossile åkerspor på Jæren. Oppdragsgiver var [[Institutt for sammenlignende kulturforskning]], som i disse årene initierte flere markstudier på Sørvestlandet. Rønneseths feltundersøkelser ledet ham inn på en akademisk løpebane. 

I 1957 leverte han sin hovedoppgave i historie ved [[Universitetet i Oslo]]. Avhandlingens tittel var ''Gard og gjerde – studiar i busetnaden på Jæren''. Idégrunnlaget fra agrarhistorikeren [[Andreas Holmsen]]s forelesninger vises tydelig i avhandlingen.

Etter et kortere opphold som museumsbestyrer i [[Mo i Rana]], brøt han opp og satte kursen mot [[Göttingen]] i [[Vest-Tyskland]]. I 1966 forsvarte han sin doktoravhandling i arkeologi om ''Frühgeschichtliche Siedlungs- und Wirtschaftsformen im südwestlichen Norwegen'' (Rønneseth 1966). Avhandlingen er tydelig influert av Rønneseths faglige veileder i Göttingen, [[Herbert Jankuhn]], tysk arkeologis nestor, som alt i 1950-årene hadde skapt et nytt, historisk-genetisk bosetningsstudium, der så vel bosetningsarkeologi og -geografi som bosetningshistorie, var viktige og integrerte bestanddeler. 

[[Bjørn Myhre]] leverte en særdeles kritisk anmeldelse av avhandlingen i [[Stavanger Museum]]s årbok i 1966, og Rønneseth kom med et – like kritisk – tilsvar i årboken 1968.
===Tibesti===
Et forskningsopphold i [[Tibesti]] i det urolige [[Tsjad]] i 1967 og 1968 gav Rønneseth anledning til å prøve ut sin metodikk i et ganske annerledes kulturlandskap. De to avhandlingene som Tsjad-oppholdet resulterte i – ''Gräber im nordwestlichen Tibesti (Tschad)'' (Rønneseth 1982a) og ''Verlassene Siedlungen im Tibestigebirge'' – utkom ikke før i 1982, men representerte faktisk et tidlig forsøk på å bedrive «etnoarkeologi» – lenge før begrepet ble myntet.

Av andre viktige arbeider skal nevnes hans pionerundersøkelser av kvernsteinsbruddene i [[Hyllestad]] i [[Sogn og Fjordane]], publisert i festskriftet til Jankuhn i 1968, samt den lille studien om ''Fornminne og folkeminne i eit jærsk gardssamfunn'' og artikkelen om tunanlegget Dysjane i [[Klepp]] i ''Reallexikon der germanischen Altertumskunde''.
===Kulturgeografisk arbeid===
Rønneseths hovedverk er likevel ''’Gard’ und Einfriedigung'', som ble fremlagt til den filosofiske doktorgrad i kulturgeografi ved [[Stockholms universitet]] i 1974. Avhandlingen representerer høydepunktet i Rønneseths forskerkarriere. Her skisseres alternative tolkningsmodeller til dem norske arkeologer utforsket i perioden 1960-1990. Men den tyske språkdrakten gjorde avhandlingen til et verk man gjerne siterte, men sjelden leste. Selv da det moderne kulturlandskapsbegrepet fikk innpass i norsk akademia i 1980-årene, ble ''’Gard’ und Einfriedigung'' stående i bokhyllen. 

Det var først i senere år at Rønneseths tanker kan sies å ha vunnet et visst innpass i bosetningsarkeologien i Norge. Da var i det historikeren [[Jørn Sandnes]] kalte «en kritikk på bred front av tradisjonell oppfatning, (…) et helt nytt forskningsparadigme». Det dreide seg om grunnleggende revurderinger av alle sider ved livet i «det gamle bondesamfunnet», av sosial stratifisering og av bosetningsstruktur og –utvikling. Så vel historikere som arkeologer utfordret vedtatte sannheter om den angivelig særegent norske historiske utviklingen. Det var igjen blitt tillatt å trekke veksler på og sammenligninger med kontinental forskning og kontinentale forhold. At nettopp Ottar Rønneseths idéer spiller en rolle i dette paradigmeskiftet, er lett å forstå, for han er europeeren fremfor noen i norsk bosetningshistorisk forskning.

Rønneseth hadde sitt daglige virke ved [[Høgskolen i Stavanger]], først innenfor utdanningen i agrarhistorie, og siden som [[førsteamanuensis]] i historie. 

Han gikk av med pensjon i 1992.