Redigerer Otmar Freiherr von Verschuer (avsnitt)

==Liv og virke==
=== Første verdenskrig===
Under [[første verdenskrig]] tjenestegjorde han som [[fanejunker]] i et [[Infanteri|infanteriregiment]] og kjempet på såvel vest- som østfronten. Han ble såret ved tre anledninger og ble dekorert med [[Jernkorset]] av andre og første klasse samt [[Zähringer Löwenorden]] og [[Såretmerket]] i sølv. Han avsluttet krigen som ''[[Oberleutnant]]''.

=== Weimarrepublikken ===
I år 1919 innledet Verschuer medisinstudier ved [[Philipps-Universität Marburg]]. Han sluttet seg til ''Studentenkorps Marburg'' (StuKoMa), et [[frikorps]], som ble ledet av [[Bogislav von Selchow]]. I egenskap av dennes [[adjutant]] ledet han en bataljon under [[Kappkuppet]] i mars 1920. I [[Mechterstädt]] grep de den 25. mars femten personer som ble mistenkt for å være røde opprørere. De ble skutt under et påstått fluktforsøk. Denne hendelse ble kalt «[[Mordene i Mechterstädt]]». Mordene vakte hat og uro i befolkningen og flere studenter ble arrestert og stilt for [[militærdomstol]]. Rettegangene endte imidlertid med frifinnelser.

For Verschuer gjorde innblandingen i Kappkuppet og dets etterspill at han måtte forlate Marburg. Sammen med vennen [[Karl Diehl]] søkte han seg til [[Hamburgs universitet]] og deretter til [[Münchens universitet]], der han avsluttet sine studier. Ved sistnevnte universitet ble Verschuer med i ''Verein Deutscher Studenten''. I 1922 virket han ved [[Freiburgs universitet]], der han ble kjent med sin senere mentor [[Eugen Fischer]]. Påfølgende år ble han promovert til [[medicine doktor]] ved Münchens universitet.

Samme år kom Verschuer til [[Tübingens universitet]] som assistent til [[Wilhelm Weitz]], som introduserte ham i genetisk-biologisk [[tvillingforskning]]. Verschuer habiliterte seg ved dette lærested i 1927 med skriftet ''Die vererbungsbiologische Zwillingsforschung'' og arbeidet deretter som [[privatdosent]]. I oktober 1927 kom Verschuer til ''Kaiser-Wilhelm-Institut für Anthropologie, menschliche Erblehre und Eugenik'' (KWI-A) i [[Berlin-Dahlem]],<ref name="Klee639">{{harvnb|Klee|2007|p=639|Ref=none}}</ref> der han ble avdelingssjef for [[humangenetikk]]. Sammen med Fischer og [[Hermann Muckermann]] holdt han mer enn 200 foredrag om [[rasehygiene]]. I 1928 publiserte han artikkelen ''Sozialpolitik und Rassenhygiene'', som utredet forholdet mellom sosialpolitikk og rasehygiene og som bygde på den østerrikske filosofen og sosciologen [[Othmar Spann]]s idéer.<ref>{{harvnb|Verschuer|1964|p=158|Ref=none}}</ref>

=== Det tredje rike ===
Verschuer ble i 1933 ekstraordinarie [[professor]] i [[antropologi]], [[humangenetikk]] og [[eugenikk]] ved Berlins universitet. I juni samme år ble ''Gesellschaft für Rassenhygiene'' statliggjort, og han måtte likesom de andre styremedlemmer fratre. Innenriksminister [[Wilhelm Frick]] utså [[Ernst Rüdin]] til kommisjonær for selskapet.<ref>{{harvnb|Weingart|Kroll|Bayertz|2001|p=399|Ref=none}}</ref> I 1933 inngikk han sammen med Fischer og [[Fritz Lenz]] i en ekspertkomité som hadde i oppdrag å formulere en steriliseringslov. Den 14. juli 1933 godkjente [[Adolf Hitler]] ''Gesetz zur Verhütung erbkranken Nachwuchses''.<ref>{{harvnb|Weingart|Kroll|Bayertz|2001|p=407f.|Ref=none}}</ref> I 1935 ble Verschuer direktør for forskningsinstituttet ''Universitäts-Institut für Erbbiologie und Rassenhygiene Frankfurt am Main'' ved [[Johann Wolfgang Goethe-Universität Frankfurt am Main|Frankfurts universitet]]. I tidsskriftet ''Der Erbarzt'' skrev Verschuer 1935 blant annet:
:''Det tyske folks Führer er den første statsmann som har opphøyd genetisk biologi og rasehygiene til ledende prinsipp for et lands styre.<ref>{{harvnb|Klee|2007|p=639|Ref=none}} ”Der Führer des Deutschen Reiches ist der erste Staatsmann, der die Erkenntnisse der Erbbiologie und Rassenhygiene zu einem leitenden Prinzip der Staatsführung gemacht hat.''</ref>

Året derpå ble Verschuer professor ved Frankfurts universitet. Fra 1936 til 1938 var [[Sturmabteilung|SA]]-mannen [[Gerhart Stein]] en av Verschuers [[doktorand]]er. Stein disputerte på en avhandling om [[sigøynere]], som han studerte i ''[[Konsentrasjonsleiren Berlin-Marzahn|Zwangslager für Zigeuner]]'' i [[Berlin-Marzahn]]. [[Josef Mengele]], som hadde vært Verschuers doktorand siden januar 1937,<ref>{{harvnb|Lifton|1986|p=339|Ref=none}}</ref> ble i 1939 promovert etter å ha lagt frem avhandlingen ''Sippenuntersuchungen bei Lippen-Kiefer-Gaumenspalte''; han forsøkte i dette verk med statistikk å belegge arveligheten av [[leppe-kjeve-ganespalte]].<ref>{{harvnb|Benzenhöfer|2011|p=229|Ref=none}}</ref>

Verschuer ble i 1940 medlem av [[Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti]] (NSDAP). To år senere etterfulgte han Eugen Fischer som leder av ''Kaiser-Wilhelm-Institut für Anthropologie, menschliche Erblehre und Eugenik''. Han var dessuten sakkyndig ved forskningsavdelingen for jødespørsmål ved [[Amt Rosenberg]].<ref>{{harvnb|Pinn|Nebelung|1991|p=|Ref=none}}</ref> I mars 1941 var han gjest ved innvielsen av [[Alfred Rosenberg]]s ''Institut zur Erforschung der Judenfrage'' i [[Frankfurt am Main]].<ref name="Klee639"/> To år senere ble han hedersprofessor ved Berlins universitet, der han ble medlem det vitenskapelige råd som var innrettet av generalkommissaren for helse- og sykehusvesenet, [[Karl Brandt]].<ref name="Klee639"/>

Med finansiering fra [[Deutsche Forschungsgemeinschaft]] fortsatte Verschuer den humangenetiske forskning han hadde innledet i Frankfurt. I dette fikk han støtte fra Karl Brandt og rikshelselederen [[Leonardo Conti]]. I Berlin hadde han medarbeidere som fikk mulighet til å bedrive medisinsk og genetisk forskning i konsentrasjons- og tilintetgjørelsesleiren [[Auschwitz]]. Forskningen innbegrep blant annet hvordan [[blod]]et reagerer på forskjellige infeksjonssykdommer. I Auschwitz infiserte Mengele internerte med [[patogen]]er og sendte prøvene til Verschuer i Berlin.<ref>{{harvnb|Lifton|1986|p=348, 357|Ref=none}}</ref> En annen av Verschuers medarbeidere var [[Karin Magnussen]], som i sine studier i [[heterokromi]] av Mengele fikk øyne fra myrdede internerte i Auschwitz.<ref>{{tidningsref|författare=Hesse, Hans |rubrik="Ich konnte nicht auf die Auswertung eines so wertvollen Materials verzichten": Augen aus Auschwitz: Das Kaiser-Wilhelm-Institut für Anthropologie und der Fall Karin Magnussen |url=http://www.welt.de/print-welt/article471248/Ich-konnte-nicht-auf-die-Auswertung-eines-so-wertvollen-Materials-verzichten.html |tidning=[[Die Welt]] |datum=31. august 2001 |hämtdatum=9. juli 2016 |språk=tysk |arkivurl=https://archive.today/20160709223238/http://www.welt.de/print-welt/article471248/Ich-konnte-nicht-auf-die-Auswertung-eines-so-wertvollen-Materials-verzichten.html |arkivdatum=9. juli 2016 |issn=0173-8437 }}</ref><ref>{{harvnb|Lifton|1986|p=361|Ref=none}}</ref> I februar 1945 ble Kaiser-Wilhelm-Institut flyttet til [[Solz (Bebra)|Solz]] i [[Bebra]], og senere til Frankfurt am Main.<ref name="Klee639"/>

=== Etterkrigstiden ===
I 1946 ble Verschuer dømt av en [[denazifisering]]sdomstol til 600 [[reichsmark]] i bøter som medløper. I et endelig utsagn den 10. mai 1946 angav Verschuer at hans assistent [[Josef Mengele]] mot sin vilje var blitt kommandert til Auschwitz. Mengele hadde ved gjentatte anledninger forgjeves forsøkt å bli forflyttet fra leirtjenesten til fronten. Verschuer bedyret at Mengele hadde forsøkt å være en lege og hjelper for sine pasienter.<ref>{{harvnb|Müller-Hill|2000|p=214|Ref=none}}</ref>

Verschuer var i 1949 medgrunnlegger av ''Akademie der Wissenschaften und der Literatur Mainz''.<ref name="Klee639"/> Mellom 1951 og 1965 var han professor i [[genetikk]] og sjef for Instituttet for humangenetikk ved [[Münsters universitet]]. I 1952 ble han leder for Det tyske selskap for antropologi.<ref name="Klee640">{{harvnb|Klee|2007|p=640|Ref=none}}</ref> 

Verschuer døde 1969 av senskader som følge av en bilulykke året i forveien.<ref>{{harvnb|Grau|Lautmann|2011|p=309|Ref=none}}</ref>