Redigerer Osroene (avsnitt)

==Historie==
Osroene, eller Edessa, fikk sin uavhengighet da [[seleukidenes styre]] brøt sammen. Det ble til ved et dynasti utgått fra en [[nabateere|nabateisk]] stamme kalt [[Orrhoei]]. Navnet Osroene er avledet fra Osroes av Orhai, en nabatean sjeik som i 120 f.Kr. tilvristet seg kontrollen om hele regionen fra seleukidene i Syria.<ref>Anthon, C. (1850): ''A System of Ancient and Medieval Geography for the Use of Schools and Colleges'', Harper Publishers, digitalisert 2007, s. 681</ref> De fleste av kongene av Osroene ble kalt ''[[Abgar]]'' eller ''Manu''.<ref>Fortescue, Adrian (2001): [https://books.google.no/books?id=2_eAKmK7KkYC&pg=PA22&dq=&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false ''The Lesser Eastern Churches''] {{Wayback|url=https://books.google.no/books?id=2_eAKmK7KkYC&pg=PA22&dq=&redir_esc=y |date=20151125124218 }}, Gorgias Press LLC, s. 22</ref> Nabateerne ble med tiden mer og mer influert av arameisk kultur. Osroene ble et nasjonalt motstandsenter mot [[hellenisme]].

Under en lengre periode i rikets tidlige historie styrte et arameisk preget kongedynasti. Hovedstaden under det arameiske styret var [[Edessa]] (nå [[Şanlıurfa]] i Tyrkia). Selv etter det lokale kongesdynastiets fall beholdt Edessa en stor betydning. På 400-tallet var Edessa blitt det viktigste arnested for syrisk litteratur og lærdom. Edessa var den østlige kristendoms første akademiske sentrum, og det var her det syriske skriftspråk ble utviklet.<ref> Jenkins, Philip (2009): ''The Lost History of Christianity - The Thousand-Year Golden Age of the Church in the Middle East, Africa, and Asia - and how it Died'', ISBN 978-0-06-147281-7, s. 77</ref>

Etter dynastiets fall i år [[244]] stod riket vekselvis under [[Parterriket|partisk]], [[Romerriket|romersk]] eller [[Sassanidene|sasinidisk]] styre frem til den arabiske erobringen i [[639]].

Da romerne stengte det [[Østens kirke|det nestorianske]] akademi i Edessa, tok dets ledere opp residens i [[Nisibis]] lengre mot øst, i et område under persisk protektorat. Som en kronikør beskrev det: «Edessa mørknet mens Nisibis lyste opp».<ref>Sitert fra «The School of Nisibis», {{kilde www|url=http://www.nestorian.org/the_school_of_nisibis.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2016-02-06 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20160303231841/http://www.nestorian.org/the_school_of_nisibis.html |arkivdato=2016-03-03 }}</ref> Ikke desto mindre beholdt Edessa sitt tilnavn «det velsignede», noe som gjaldt alle trosretninger til vel inn i den muslimske tid.

Et stort frafall fra kristen tro fant sted under [[abbasidene]] i tiden rundt 775: «De vendte seg til hedendommen [Islam] raskere enn sauer løper til vann».<ref>Jenkins, Philip (2009): ''The Lost History of Christianity - The Thousand-Year Golden Age of the Church in the Middle East, Africa, and Asia - and how it Died'', s. 113-114</ref>