Redigerer Osloskolen (samfunnsøkonomi) (avsnitt)

== Historie ==
Osloskolen vokste frem i 1930-årene gjennom arbeidene til [[Ragnar Frisch]], samt hans etterfølgere [[Trygve Haavelmo]] og [[Leif Johansen]], på det nyopprettede Økonomiske institutt ved Universitet i Oslo.<ref name=":1">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Ragnar Frisch|url=http://snl.no/Ragnar_Frisch|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2020-02-26|besøksdato=2022-05-05|språk=nb}}</ref><ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.sv.uio.no/econ/om/tall-og-fakta/nobelprisvinnere/haavelmo/index.html|tittel=Trygve Haavelmo - Økonomisk institutt (ØI)|besøksdato=2022-05-05|språk=no|verk=www.sv.uio.no}}</ref><ref name=":3">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Leif Johansen|url=http://snl.no/Leif_Johansen|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2021-12-14|besøksdato=2022-05-05|språk=nb}}</ref> Frisch og hans elever var pionérer innenfor [[Statistikk|matematisk statistikk]] samt økonometri og [[makroøkonomi]], og bidro i stor grad til at makroøkonomifaget beveget seg mot bruk av [[dynamiske likevektsmodeller]], som i dag står i det [[Nyklassisk økonomi|nyklassiske makroøkonomifagets]] sentrum.<ref name=":0" /> Samtidig som makroøkonomifaget var i stadig utvikling, og Frisch og Haavelmo skrev sine sentrale arbeider, fikk [[Chicagoskolen]]; en gren av nyklassisk teori preget av frimarkedstenkning og opposisjon mot diskresjonær penge- og finanspolitikk, stadig mer innflytelse i økonomifaglige miljøer i USA.<ref name=":6">{{Kilde www|url=https://www.investopedia.com/terms/c/chicago_school.asp|tittel=Chicago School of Economics Definition|besøksdato=2022-05-07|språk=en|verk=Investopedia}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/topic/Chicago-school-of-economics|tittel=Chicago school of economics {{!}} economics {{!}} Britannica|besøksdato=2022-05-07|språk=en|verk=www.britannica.com}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=On the "Chicago School of Economics"|publikasjon=Journal of Political Economy|url=https://www.jstor.org/stable/1827022|dato=1962|fornavn=H. Laurence|etternavn=Miller|serie=1|bind=70|sider=64–69|issn=0022-3808|besøksdato=2022-05-07}}</ref> I opposisjon mot denne tenkningen gjorde la Frisch, Haavelmo og Johansen omfattende arbeid i å modernisere og formalisere planleggingsorientert økonomisk teori ved bruk av økonometrisk og matematisk metode. Som ledere av det sentrale samfunnsøkonomiske fagmiljøet i Norge––Frisch og Haavelmo fikk senere hver sin [[Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel|Nobelpris]]––ble deres tenkning svært innflytelsesrik, og har siden blitt videreutviklet som dominerende tradisjon i forskningsmiljøet ved Universitetet i Oslo. Osloskolen har ettersom etterkrigstidens reguleringspolitikk ble avskaffet moderert de tydelige intervensjonistiske argumentene, og gjennom 1970- og 1980-årene utviklet seg nærmere i retning [[Nykeynesiansk økonomi|nykeynesianismen]], men med klare nasjonale preg, herunder [[Frontfagsmodellen|korporative lønnsforhandlinger]], [[Jordbruksoppgjøret|forhandlingsbaserte priser i jordbruket]], bruk av [[Handlingsregelen|oljepenger i finanspolitikken]], samt lavere grad av insentivstyring av husholdninger.<ref name=":8" />

Osloskolens arbeider har vært svært innflytelsesrikt i norsk økonomisk politikk, og gitt grunnlag for utviklingen av de sentrale makroøkonomiske modellene som i dag brukes i [[Statistisk sentralbyrå]], [[Norges Bank]] og [[Finansdepartementet (Norge)|Finansdepartementet]], spesielt [[MODAG|MODAG, KVARTS]] og [[MSG (økonomi)|MSG]].<ref name=":4" /><ref name=":5" /> Gjennom omfattende samarbeid og kontakt mellom det økonomifaglige miljøet er Osloskolens teori sågar vokst frem i det omfattende samarbeidet mellom Økonomisk institutt og de politiske fagdepartementene, i dagligtalen navngitt "[[Jerntriangelet (økonomi)|jerntriangelet]]".<ref name=":7">{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/kultur/da-jerntriangelet-ble-til/65668308|tittel=Da jerntriangelet ble til|besøksdato=2022-05-05|dato=2000-12-04|fornavn=EINAR|etternavn=LIE|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dn.no/uten-filter/politikk/jens-stoltenberg/finansdepartementet/jerntriangelet-har-mistet-sin-menighet-na-henter-de-misjonaren-stoltenberg-hjem-til-norge/2-1-1170284|tittel=Jerntriangelet har mistet sin menighet, nå henter de misjonæren Stoltenberg hjem til Norge.|besøksdato=2022-05-05|dato=2022-02-18|fornavn=Frithjof|etternavn=Jacobsen|verk=www.dn.no}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=Norsk økonomisk politikk etter 1905|etternavn=Lie|fornavn=Einar|utgiver=Universitetsforlaget|år=2012|isbn=9788215018102|utgivelsessted=Oslo|side=84}}</ref>