Redigerer Osloskjelvet (avsnitt)

==Beskrivelse==
Skjelvet ble i størst grad følt i den sørlige delen av [[Oslofjorden]], i området mellom [[Moss]], [[Halden]] og [[Tønsberg]], men var også svært merkbart i [[Oslo]], der det blant annet gjorde betydelig skade på [[Johannes kirke]]. Med en styrke på 5,4 på [[Richters skala]] var dette det nest kraftigste jordskjelvet i [[Norge]] inntil [[jordskjelvet på Svalbard den 21. februar 2008]].

Jordskjelvet hadde trolig [[episenter]] i [[Skagerrak]], rundt halvannen mil fra både [[Færder fyr|Færder]] i Vestfold, [[Akerøya]] i Østfold og [[Koster|Nordkoster]] i Strömstad. Det kunne føles så langt unna som i [[Namsos]], [[Pommern]] (i dagens [[Polen]]), [[Baltikum]] og [[Helsingfors]]. Skjelvet inntraff midt under gudstjenesten, og det oppsto panikk i mange kirker rundt Oslofjorden, i Sverige og i [[Aalborg]] i [[Danmark]], men ingen mennesker omkom. 

Johannes kirke i Oslo, som sto på et dårlig fundament og hadde sprekkdannelser alt før jordskjelvet inntraff, ble så mye skadet av skjelvet at den ble stengt og senere revet. [[Idd kirke]] ved [[Halden]] ble også sterkt skadet, men den kunne repareres. I Oslo ble dessuten [[Olaf Norli]]s bokhandel i [[Universitetsgata (Oslo)|Universitetsgata]] skadet.

Skjelvet er det sterkeste som har rammet Sverige i moderne tid. [[Seismograf]]en i [[Uppsala]], som var installert tidligere samme år som den første i [[Skandinavia]], ble så hardt skaket at pendelen hoppet ut av ledd og seismografen ikke kunne måle skjelvet. Det ble imidlertid målt av seismografene i blant annet Dorpat ([[Tartu]]), [[Leipzig]], [[Göttingen]], [[Hamburg]] og [[Edinburgh]]. Mange [[skorstein]]er falt sammen, mindre ras ble utløst, og [[tsunami]]er oppsto både på den svenske vestkysten og i [[Vänern]] og andre innsjøer. To steder ble usikrede jernbanevogner satt i bevegelse, dog uten at de forårsaket noen ulykker.

{{sitat|(Det) hördes ett starkt buller och marken skakade. Menigheten började resa sig i bänkarna och panik kändes i luften. Kyrkvaktmästaren, van att hålla ordning på döda och levande, insåg faran och ropade «För helvete, sitt i kyrkan människer, te' e' bare ett vanligt åskevä'r». Efter högmässan steg kyrkoherden fram på gången och tackade för det rådiga ingripandet: «Du svor styggt i Guds hus, men Gud har redan förlåtit Dig, för han ser till avsikten».|Fra Steneby kyrka i Dalsland, sitert i Svenska Dagbladet|center}}