Redigerer Oslomet – storbyuniversitetet (avsnitt)

==Historie==
{{utdypende|Oslomet – storbyuniversitetets historie}}
[[File:Pilestredet 46-48, OsloMet (tidligere Frydenlund bryggeri).jpg|miniatyr|Tidligere Frydenlund bryggeri.]]
===Røtter i profesjonsrettede høgskoler og fagskoler===
[[File:Christiania Tekniske Skole (bilde 02).jpg|miniatyr|Christiania Tekniske Skole som ble til ingeniørutdanningen ved HiO]]
[[Høgskolen i Oslo]] (HiO) og [[Høgskolen i Akershus]] (HiAk) ble begge etablert ved fusjoner av en rekke mindre høyskoler i [[Osloregionen]] i forbindelse med [[høgskolereformen]] i 1994; Høgskolen i Oslo ble dannet ved fusjon av 20 høyskoler og Høgskolen i Akershus bestod av fem tidligere høyskoler; fra 1994 var Høgskolen i Oslo Norges største høgskole. Disse høyskolene og deres forløpere representerte en rekke til dels svært ulike tradisjoner og yrker, men hadde i hovedtrekk tradisjonelt fokus på praktiske profesjonsutdannelser, herunder ingeniør-, lærer- og sykepleierutdannelse. Mange av forløperinstitusjonene var [[fagskole]]r som fikk høyskolestatus i 1970- og 1980-årene.<ref>{{Kilde www|url=https://khrono.no/a/206211|tittel=Den lange veien mot universitet|besøksdato=2021-08-16|dato=2018-01-12|fornavn=Eva|etternavn=Tønnessen|fornavn2=Anne|etternavn2=Lindholm|språk=nb-no|verk=khrono.no}}</ref> De eldste av forløperne er [[Oslo ingeniørhøgskole|Christiania tekniske skole]] (1873) og [[Statens lærerhøgskole i forming, Oslo|Den kvindelige industriskole i Christiania]] (1875).

===Akademisering siden 1990-årene===
Etter høgskolereformen gjennomgikk Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus en gradvis [[akademisering]]; virkeområdet ble utvidet til flere tradisjonelt akademiske disipliner, forskningsvirksomheten ble styrket, undervisningen i eksisterende fag ble over tid i større grad forskningsbasert, høgskolene la større vekt på akademiske kvalifikasjoner i sin rekruttering og studietilbudet ble utvidet til å omfatte utdannelse på hovedfags- og i en viss grad på doktorgradsnivå.

Fra 1995 var høgskolene også underlagt samme lov som universitetene, og fikk blant annet rett til å bruke [[professor]]tittelen; de formelle forskjellene mellom universiteter og høyskoler, som tidligere hadde vært betydelige, ble frem mot årtusenskiftet sterkt redusert. Tidligere hadde de to høgskolene flest ansatte på [[høgskolelektor]]nivå, den laveste akademiske stillingen, men gjennom kompetanseheving og særlig nyrekruttering av høyere kvalifiserte akademikere har andelen [[førsteamanuensis|førsteamanuenser]] og [[professor]]er økt betydelig etter årtusenskiftet. Dette var særlig tilfelle ved den daværende Høgskolen i Oslo, men i mindre grad ved Høgskolen i Akershus. Utviklingen av høyskolene siden 1990-årene er i stor grad sammenlignbar med utviklingen av f.eks. britiske [[polyteknikk|polytekniske]] skoler til såkalte «nye universiteter» i samme tidsrom.

===Fusjoner i 2010-årene===
I 2011 fusjonerte [[Høgskolen i Oslo]] og [[Høgskolen i Akershus]], og dannet Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), som dermed ble Norges klart største høgskole. I 2014 fusjonerte denne institusjonen også med to [[samfunnsvitenskap]]elige forskningsinstitutter, [[Arbeidsforskningsinstituttet]] (AFI) og [[Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring]] (NOVA), som ble organisert som autonome institutter innenfor HiOA, organisert innen paraplyen Senter for arbeids- og velferdsforskning.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/hogskolen-i-oslo-akershus-afi-og-nova-er/id750254/|tittel=Høgskolen i Oslo Akershus, AFI og NOVA er slått sammen|besøksdato=2021-08-16|dato=2014-02-04|etternavn=Kunnskapsdepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref> I 2016 gikk også [[Norsk institutt for by- og regionforskning]] (NIBR) og [[Statens institutt for forbruksforskning]] (SIFO) inn i HiOA.<ref>{{Kilde www|tittel = SIFO og NIBR til HiOA|url = http://www.hioa.no/News/SIFO-og-NIBR-til-HiOA|verk = HiOA|besøksdato = 2015-12-18|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20151222075443/http://www.hioa.no/News/SIFO-og-NIBR-til-HiOA|arkivdato = 2015-12-22|url-status=død}}</ref> Gjennom innlemmelsen av disse fire store og veletablerte forskningsinstituttene med en forskningstradisjon tilbake til 1960-årene ble forskningsvirksomheten ved HiOA som helhet vesentlig utvidet.

===Universitetsstatus===

HiOA leverte 22. februar 2017 søknad om universitetsakkreditering til [[NOKUT]], med mål om å oppnå universitetsstatus innen kort tid.<ref>{{Kilde www|url=https://khrono.no/a/143769|tittel=Først i køen for å bli universitet|besøksdato=2021-08-16|dato=2017-02-22|fornavn=Øystein|etternavn=Fimland|fornavn2=Siri Ø|etternavn2=Eriksen|språk=nb-no|verk=khrono.no}}</ref> HiOA sendte den endelige søknaden til Kunnskapsdepartementet 15. desember 2017, etter at NOKUT hadde konkludert med at institusjonen oppfylte vilkårene for universitetsstatus. 12. januar 2018 vedtok regjeringen å tildele høgskolen universitetsstatus med virkning fra samme dag.<ref>{{Kilde www|url=http://www.hioa.no/Aktuelle-saker/OsloMet-er-Norges-nye-universitet|tittel=OsloMet er Norges nye universitet   - HiOA|besøksdato=2018-01-12|språk=no|verk=www.hioa.no|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180112145341/http://www.hioa.no/Aktuelle-saker/OsloMet-er-Norges-nye-universitet|arkivdato=2018-01-12|url-status=død}}</ref>

===Navn===

Den daværende høgskolen gjennomførte en lengre prosess om navnevalg ved vellykket universitetssøknad, der navnene [[Aker]] universitet, Nova universitet og Profesjonsuniversitetet var de opprinnelige finalistene. Senere ble navnet «OsloMet – Storbyuniversitetet» lansert av rektor Curt Rice, og høgskolestyret vedtok å foreslå dette navnet med denne skrivemåten overfor Kunnskapsdepartementet med knappest mulig flertall (6–5).<ref>{{Kilde www|url=https://khrono.no/a/204025|tittel=6-5 for OsloMet i høgskolestyret|besøksdato=2021-08-16|dato=2017-12-15|fornavn=Eva|etternavn=Tønnessen|fornavn2=Hege|etternavn2=Larsen|fornavn3=Tove|etternavn3=Lie|fornavn4=Øystein|etternavn4=Fimland|språk=nb-no|verk=khrono.no}}</ref> Navnet ble kritisert av [[Språkrådet]] og andre;<ref>{{Kilde www|url=https://www.forskerforum.no/slakter-navnet-oslomet-det-er-et-universitet-ikke-en-kafe/|tittel=Slakter navnet OsloMet: – Det er et universitet, ikke en kafé|besøksdato=2021-08-16|dato=2017-12-15|språk=nb-NO|verk=www.forskerforum.no|sitat=Navneforslaget til det nye universitetet i Oslo får hard medfart. – Det får være grenser for å være fiffig, sier Finn-Erik Vinje. {{!}} –   Det synes jeg var ytterst dårlig. De burde funnet på noe bedre, sier professor emeritus i nordisk Finn-Erik Vinje. {{!}} Høgskolen i Oslo og Akershus ligger an til å bli universitet. I dag skal høyskolens styre etter planen avgjøre det nye navnet. Rektor Curt Rice har bare kommet med ett navneforslag til styret. Det er «OsloMet – Storbyuniversitetet» på bokmål og nynorsk. På engelsk blir det «OsloMet – Oslo Metropolitan University».}}</ref> 18. januar 2018 uttalte Språkrådet at den korrekte skrivemåten for navnet etter offisiell rettskrivning er «Oslomet – storbyuniversitetet», og anbefalte alle å bruke denne skrivemåten; navnet er skrevet slik i den offisielle listen over navn på statsorganer.<ref name="statsorganer" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.uniforum.uio.no/nyheter/2018/02/sprakradets-anbefaling%3A-ikke-skriv-%C2%ABoslomet%C2%BB.html|tittel=Språkrådet anbefaler en annen skrivemåte enn OsloMet - Uniforum|besøksdato=2021-08-16|dato=2018-02-09|språk=no|verk=www.uniforum.uio.no|forlag=Uniforum}}</ref><ref name=":0">{{Kilde www|url=https://khrono.no/a/210268|tittel=Språkrådet mener at navnet skal skrives Oslomet|besøksdato=2021-08-16|dato=2018-02-08|fornavn=Anne|etternavn=Lindholm|fornavn2=Tove|etternavn2=Lie|språk=nb-no|verk=khrono.no}}</ref> Språkdirektør [[Åse Wetås]] uttalte at «det er i strid med norske rettskrivingsregler med store bokstaver midt i ord eller navn. Oslomet er en statlig institusjon som skal følge rettskrivingsregler».<ref name=":0" /> Språkrådet presiserte at [[offentlig sektor|offentlig ansatte]] er lovpålagt å skrive navnet ''Oslomet – storbyuniversitetet'' i tråd med offisiell rettskriving som fastsatt av Språkrådet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.universitetsavisa.no/a/143270|tittel=- Oslomet er et mye bedre navn enn HiOA|besøksdato=2021-08-16|dato=2018-02-27|fornavn=Solveig|etternavn=Mikkelsen|språk=nb-no|verk=www.universitetsavisa.no}}</ref> I 2019 la kulturminister [[Trine Skei Grande]] frem forslag til ny språklov som gav [[Språkrådet]] myndighet til å forby uheldige navn på statlige organer, og nevnte Oslomet som eksempel i media. Kulturministeren uttalte at «statsorgan må følge norske rettskrivningsregler» og at hun «håper å sette en standard»; hun presiserte at loven ikke vil få tilbakevirkende kraft for institusjoner som Oslomet, men at det «går jo an å tenke seg om en gang til».<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/kultur/i/dObrPB/kulturministeren-aapner-for-aa-forby-navn-som-norad-nkom-og-oslomet|tittel=Kulturministeren vil ha slutt på navn som Oslo Met, Vy og Bane Nor|besøksdato=2021-08-16|dato=2019-08-23|språk=nb|verk=www.aftenposten.no|sitat=Språkrådet kan få myndighet til å forby navn på statlige organer, hvis navnene er uten mening. Kulturminister Trine Skei Grande (V) mener det er udemokratisk om folk ikke skjønner hva disse organene driver med.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://khrono.no/a/400149|tittel=Ny språklov på høring, navn som OsloMet kan bli forbudt|besøksdato=2021-08-16|dato=2019-08-23|fornavn=Øystein|etternavn=Fimland|språk=nb-no|verk=khrono.no}}</ref> Prop. 108 L uttalte at det i gjeldende rett «må regnes som en bindende forutsetning at navn på statlige institusjoner skal følge offisielle rettskrivnings- og skriveregler».<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Prop. 108 L (2019–2020) Lov om språk (språklova)|publikasjon=Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak)|url=https://www.regjeringen.no/contentassets/92c0cb2b20ba4d2aac3c397c54046741/nn-no/pdfs/prp201920200108000dddpdfs.pdf|forfattere=Kulturdepartementet|via=regjeringen.no}}</ref> I [[språkloven]] som trådte i kraft i 2022 fastslår § 19 at det er Språkrådet som forvalter den offisielle rettskrivningen for bokmål og nynorsk, mens § 10 fastslår at «offentlege organ skal følgje den offisielle rettskrivinga for bokmål og nynorsk» og videre at også institusjonenes navn «skal følgje offisiell rettskriving».<ref>[https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2021-05-21-42 Lov om språk]</ref> Dette innebærer at Oslomet og andre offentlige virksomheter er lovpålagt å skrive navnet ''Oslomet'' med liten «m» fordi denne rettskrivningen er fastsatt av Språkrådet i medhold av loven.<ref name="statsorganer" /> En lederartikkel i ''Aftenposten'' i 2021 påpekte at «fortsatt bruker institusjonen selv skrivemåten OsloMet, i strid med norske rettskrivningsregler. Dette ligner logospråk av typen 'iPhone' eller 'WhatsApp'».<ref>{{Kilde www  |url =https://www.aftenposten.no/meninger/leder/i/qWO42O/aftenposten-mener-skriv-norsk |tittel =Aftenposten mener: Skriv norsk! |besøksdato = 2023-09-27 |utgiver = |dato = }}</ref> I 2022 uttalte språkdirektør Åse Wetås at navnet ''Oslomet'' ikke ville blitt godkjent etter at språkloven trådte i kraft fordi det ikke oppfyller lovens kvalitetskrav til gode norske navn.<ref>{{Kilde www  |url =https://www.aftenposten.no/kultur/i/8J64pQ/spraakdirektoer-og-vestlending-aase-wetaas-oslo-har-lav-spraaklig-selvtillit |tittel =Språkdirektør (og vestlending) Åse Wetås: Oslo har lav språklig selvtillit |besøksdato = 2022-09-21 |utgiver = |dato = }}</ref>