Redigerer Oslofjord festning (avsnitt)

==Etablering==
Festningen ble vedtatt etablert i 1914 for å forsvare Marinens hovedbase i [[Horten]] og  [[Kristiania]] (Oslo). Vedtaket innebar bygging av en frontalsperre mellom øygruppen [[Bolærne]] og øya [[Rauøy]] i Oslofjorden. Begge ble kjøpt av [[Forsvaret]] i [[1916]], som bygget to provisoriske fort, [[Bolærne fort]] og [[Rauøy fort]]. Sammen med et minebelte fungerte fortene som nøytralitetsvern i 1916 til [[1918]].

De to fortene var underlagt [[Festningsartilleriet]] i [[Hæren]] under benevnelsen «Kristianiafjords fremskutte befestninger».

I 1918 ble fortene forsterket, for så å bli modernisert i [[1934]].

Opprinnelig ble det også planlagt å legge et fort på [[Mågerø]] og en eiendom ble ekspropriert av [[Forsvarsdepartementet]] i [[1917]]. Det ble bygget en kommandantbolig og gjort enkelte andre forberedende arbeider, men [[Mågerø fort]] ble først påbegynt i [[1933]] med et tilnærmet provisorisk forsvar, som i en eventuell krigssituasjon skulle kunne bygges hurtig ut.

Det fjerde fortet i Oslofjord festning var [[Torås fort]], som ble anlagt på Torås i skjærgården på [[Tjøme]] i [[1939]] og utstyrt med kanoner.

I 1938 ble Oslofjord festning sammen med resten av [[Kystartilleriet]] overført fra Hæren til Sjøforsvaret.