Redigerer Oslofilm (avsnitt)

== Bakgrunn og formål ==
[[Fil:Kinostyret1951 (300x216).jpg|frame|Kinostyret i Oslo, med direktør Kristoffer Aamot (til venstre) i spissen, var pådrivere i Oslofilm-prosjektet. Særlig hadde kinodirektøren klare meninger om oslofilmene. Bilde fra 1951.]]

Hensikten med oslofilmene var å sikre dokumentasjon av Oslos miljøer og historiske utvikling, og resultatet ble en samling historiske filmer med helt enestående verdi, både i en byhistorisk, kommunalhistorisk og filmhistorisk sammenheng. Utgangspunktet for oslofilmene var på 1930-tallet, da [[Kristoffer Aamot]] (kinodirektør i Oslo) talte varmt for at norske filmskapere skulle satse på dokumentar- og kortfilmer. Oslo kinematografer hadde på dette tidspunktet store overskudd, og mye av dette gikk til kulturelle formål i byen, blant annet Vigelandsanlegget.

Aamots tanke var å produsere en helaftens film om Oslo. Sterk inspirert av [[Frederik Troels-Lunds]] store verk ''Dagligt Liv i Norden'' ville han gjøre noe av det samme for Oslo, men på film. ''Den store Oslofilmen'' skulle inneholde elementer både fra byens historie og fra dagliglivets Oslo. Filmen skulle være ferdig til 900-årsjubileet i 1950. 

Men i stedet for en langfilm ble det mange kortfilmer. Aamots hensikt var fortsatt å dokumentere byen, med gater og trafikk, arbeidet, og livet i og mellom husene. Han tenkte seg rene arkivfilmer som skulle overleveres til kommende generasjoner. Og kanskje; etter tjuefem år, kunne filmene fornyes, og nye avtrykk av byen kunne festes til filmrullen for å dokumentere utviklingen.

Etter hvert ble kinematografene mer en tilskuddsgiver som unge filmskapere kunne søke penger fra. Aamots visjon om å dokumentere byens utsende og virksomhet ble på et vis beholdt, men filmene dreide mer i retning av å være rene opplysningsfilmer, og også som en slags bruksanvisning for hvordan byens innbyggere skulle leve og bo i det moderne storbysamfunnet som nå var i ferd med å vokse fram.