Redigerer
Oslo universitetssykehus
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Historie== Oslo universitetssykehus ble etablert i 2009 gjennom fusjonen av tre daværende statlige universitetssykehus i Oslo, som alle var tilknyttet [[Universitetet i Oslo]]: *[[Rikshospitalet]] (grunnlagt 1826) *[[Ullevål universitetssykehus]] (grunnlagt 1887) *[[Aker universitetssykehus]] (grunnlagt 1895) Rikshospitalet (skrevet Rigshospitalet til 1907) ble etablert som Norges nasjonale undervisningssykehus tilknyttet universitetet i 1826, hovedsakelig på grunnlag av det tidligere [[Militærhospitalet]] som hadde blitt etablert under [[Napoleonskrigene]] i 1807.<ref>[https://tidsskriftet.no/2017/12/medisinsk-historie/militaerhospitalet-som-ble-rikshospital Militærhospitalet som ble rikshospital]</ref> Akershus Amts Sygehus, etablert i 1756, ble også innlemmet i Rikshospitalet. Sykehusets akademiske tradisjon går tilbake til etableringen av [[Det medisinske fakultet (UiO)|Det medisinske fakultet]] ved [[Universitetet i Oslo|Det Kongelige Frederiks Universitet]] i 1814, som selv bygget på tradisjonene fra [[Københavns Universitet]] før oppløsningen av den [[Danmark-Norge|dansk–norske unionen]]. Fra slutten av 1800-tallet ble Rikshospitalet betydelig utvidet etter at Stortinget hadde besluttet at det skulle bli et «mønstersykehus», et sykehus som kunne måle seg med de beste sykehusene i verden. Som følge av dette ble Rikshospitalet også en stor forskningsinstitusjon og involvert i utprøving av nye behandlingsmetoder. Ullevål sykehus ble etablert som ''Ullevolds Lazaret for Difteri-, Skarlagensfeber- og Koppepatienter'' med tre leger under ledelse av [[overlege]] [[Gotfred Bentzen]] i 1887. De første årene var det en liten institusjon, men gjennom kjøpet av Store Ullevål i 1909 ble ytterligere 133 mål disponert til sykehuset, som senere skulle bli landets største. En av difterilasarettets første leger, [[Evald Pauss]], døde selv av difteri bare 23 år gammel i 1890, noe som fikk stor oppmerksomhet i samtiden.<ref name=Rogstad>{{cite journal |last1=Rogstad |first1=Sofie |title=Falden paa sin Post* – legestudenten som fikk offentlig begravelse |journal=[[Michael (tidsskrift)|Michael]] |date=2023 |volume=20 |issue=3 |url=https://www.michaeljournal.no/article/2023/08/Falden%20paa%20sin%20Post%20%E2%80%93%20legestudenten%20som%20fikk%20offentlig%20begravelse}}</ref> Epidemilasarettet ble tilknyttet universitetet som undervisningssykehus fra de første årene. Sykehusets status som universitetssykehus ble formalisert tidlig på 1900-tallet. Ullevål sykehus ble på 1900-tallet Oslos kommunale hovedsykehus, et av de største sykehusene i Skandinavia og en stor forskningsinstitusjon. Aker sykehus ble etablert som kommunalt sykehus i [[Aker]] kommune i 1895 og fikk status som universitetssykehus i 1948, samme år som Aker ble innlemmet i Oslo. Ullevål og Aker ble overført fra Oslo kommune til staten i 2002. Oslo universitetssykehus' forløpere omfatter også flere spesialsykehus, herunder [[Gaustad sykehus]], [[Kronprinsesse Märthas Institutt]], [[Sophies Minde Ortopedi|Sophies Minde]], [[Oslo Sanitetsforenings Revmatismesykehus]], [[Spesialsykehuset for epilepsi]], [[Spesialsykehuset for rehabilitering]], [[Hjertesenteret i Oslo]] og [[Det norske Radiumhospital]]. Oslo universitetssykehus er ett av to universitetssykehus tilknyttet Universitetet i Oslo, ved siden av [[Akershus universitetssykehus]]. Med 24 000 ansatte er Oslo universitetssykehus Europas største sykehus målt etter antall ansatte; det er verdens tredje største sykehus etter [[Johns Hopkins Hospital]] og [[Massachusetts General Hospital]]. Målt etter forsknings- og utdanningsvirksomhet er sykehuset også blant de største i verden. Oslo universitetssykehus har 1 870 senger per 2018, noe som er planlagt økt til 2 300 frem til 2028. Sykehusets ansatt per seng-ratio er blant de høyeste blant store sykehus i verden.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon