Redigerer Oslo torg (avsnitt)

== Middelalderen ==
Den fysiske utformingen av middelalderens Oslo torg er blant annet definert gjennom gamle [[kart]] og [[arkeologi]]ske utgravninger. Oslo torg var trekantet, som middelaldertorget i [[Lund (by)|Lunds]] gamleby i [[Sverige]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Stortorget stadens medeltida centrum|avis=Kulturportal LUND|url=http://www.kulturportallund.se/index.php?option=com_content&view=article&id=575:stortorget-stadens-medeltida-centrum&catid=93:stortorget&Itemid=1012|besøksdato=2018-11-25|etternavn=Källén|fornavn=Rune|språk=sv-se}}</ref> Torget lå i tilknytning til byens hovedkirke, nærmere bestemt like vest for [[Hallvardskatedralen|St. Hallvardskatedralen]] med kirkegård. St. Hallvardskatedralen var [[Oslo bispedømme]]ts [[domkirke]] fra omkring 1120 til 1639, og i bruk som kirke til rundt 1655. Nord for torget lå [[Oslo Bispeborg]] med hage (i dag [[Oslo ladegård]] med [[rokokko]]hagen). Langs sørsida lå det bygårder. De historiske vei- og gateløpene ''[[Vestre strete]]'', ''[[Bispegata (Oslo)|Biskopsallmenningen]]'' og ''[[Nordre strete (Oslo)|Nordre strete]]'' munnet alle ut i torget. ''[[Østre strete (Oslo)|Østre strete]]'' og det gamle Oslos sentrale vannvei [[Alnaelva|Alna-elva]] lå like ved.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014111407513|tittel=Middelalderbyen i Oslo: en rekonstruksjon|etternavn=Schia|fornavn=Erik|etternavn2=Karl-Fredrik|fornavn2=Keller|etternavn3=|fornavn3=|dato=|utgiver=William Dall, Prosjekthuset produksjon AS|år=1994|isbn=8291455007|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>
{{sitat|Torget var et trekanttorg som stoppet i øst mot Hallvardskirkegården. Bispeallmenningen fortsatte altså ikke videre mot øst slik som dagens Bispegata, men stoppet ved torget. Mot nord lå dette inntil bispeborgen, mot sør inntil bygårdsbebyggelsen. Her munnet Vestre strete ut. Trekantformen er trolig bakgrunnen for at det er en skjevhet mellom Oslo ladegård oppå østfløyen i Bispeborgen og Bispeallmenningen.
|[[Norsk institutt for kulturminneforskning]], 2007<ref>Norsk institutt for kulturminneforskning v/ Petter B. Molaug: ''Konsekvensutredning nytt Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. Delutredning kulturminner og kulturmiljø. For Statsbygg'', Oslo 2007</ref>}}Oslo torg og Hallvardskirken lå til noe innpå 1200-tallet i den nordre delen av byen. Utover på 1200-tallet vokste det gamle Oslo nordover mot dagens [[Schweigaards gate (Oslo)|Schweigaards gate]]. Dermed ble kirken og torget liggende midt i byen, og slik ble Oslo torg byens geografiske sentrum.<ref name=":1">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011022208164|tittel=Middelalderbyen ved Bjørvika: Oslo 1000-1536|etternavn=Nedkvitne|fornavn=Arnved|etternavn2=Norseng|fornavn2=Per G.|dato=|utgiver=Cappelen|år=2000|isbn=8202191009|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>[[Fil:HakonTheOldAndSkule-Flateyjarbok crop.jpg|venstre|miniatyr|[[Håkon Håkonsson|Kong Håkon IV Håkonsson]] rådslo med mennene sine på ''Fiala'' (Oslo torg) i 1228. Hendelsen er nevnt i [[Flatøybok|Flateybok]], et rikt illustert pergamenthåndskrift fra tidlig 1400-tall. ''[[Codex Frisianus|Codex Frisanus]]'' (håndskrift fra tidlig 1300-tall), nevner rådslagningsplassen som ''Pála''.]]

=== Et sentrum for politisk og juridisk liv ===
Oslo torg ser ut til å ha vært middelalderbyens Agora og [[Forum Romanum]]. I [[Håkon Håkonssons saga]] er Oslo torg nevnt som ''Pála'' ([[Codex Frisianus]]) og ''Fiala'' ([[Flatøybok|Flateybok]]). Pála kan bety 'det opphøyde (plankebrulagte) gulvet', og oversettes helst med pålene, mens Fiala oversettes med fjelene/fjælene/fjølene. Begge navnene stemmer godt overens med at det [[Arkeologi|arkeologisk]] er funnet tre lag med plankebruleggning i tilknytning til Oslo torg-høyden.<ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2014112581032_001|tittel=St. Hallvard. 1954 Vol. 32: illustrert tidsskrift for byhistorie, miljø og debatt|etternavn=Løfberg|fornavn=|dato=1954|utgiver=Oslo Byes Vel|år=|isbn=|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=s. 134 ff|kapittel=Det gamle Oslos torg|sitat=}}</ref> Pála/Fiala nevnes i forbindelse med en rådslagning mellom kong [[Håkon Håkonsson]] og hans menn i 1228.<ref name=":0" />

I tillegg til å være rådslagningsplass for kongen og hans menn, var torget arena for ''bæjarmót'' (bymøtet), byens tidligste rettsinnstans. Bymøtet ble ledet av kongens [[ombudsmann]] i byen, [[gjaldkeren|''gjaldkeren'']] ([[Oslo byfogdembete|byfogden]]). Gjaldkerens hjelpesmann – omtalt som ''kallari'' (kalleren) i [[Bjarkøyretten]] og ''rennari'' (renneren) i [[Magnus Lagabøtes bylov|Byloven]] – blåste i hornet og kallet inn til utendørsmøtene på ''motfjalir'' (møtefjølene).<ref name=":2">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015062308001|tittel=Byen og dens byfogd: et bidrag til Oslo bys 1000-årsjubileum|etternavn=Johnsen|fornavn=Rolf|dato=2000|utgiver=Oslo byfogdembete|isbn=8299562104|utgivelsessted=Oslo}}</ref> Motfjalir oversettes i [[gammelnorsk]] ordbok med «golv som møte eller ting vart halde på».<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010110206047|tittel=Gamalnorsk ordbok: med nynorsk tyding|etternavn=Hægstad|fornavn=Marius 1850-1927|etternavn2=Torp|fornavn2=Alf 1853-1916|dato=1909|utgiver=Samlaget|utgivelsessted=Kristiania}}</ref>

Rundt 1350 overtok et byråd styringen av Oslo.<ref name=":2" /> Byrådet flyttet innomhus til Oslo rådhus/rådmannhus/rådstue.<ref name=":0" /><ref name=":1" /> Sørvest for Oslo torg ble det i forbindelse med [[Follobanen|Follobane-utgravingene]] avdekket en kjeller med grunnflate på 150-200 m2. Kjelleren ble etter gjentatte undersøkelser datert til 1200-tallet.<ref>{{Kilde avis|tittel=Ny datering av steinkjeller endrer bildet av middelalderens Oslo|avis=|url=https://byantikvaren.no/2016/02/03/ny-datering-av-steinkjeller-endrer-bildet-av-middelalderens-oslo/|besøksdato=|etternavn=|fornavn=|dato=2016-02-03|side=|språk=|sitat=}}</ref> Inni kjelleren ble det funnet keramikkgjenstander tidfestet til tidlig 1600-tall. En tolkning er at kjelleren ble brukt til vinkjeller i Oslos [[rådhus]],<ref>{{Kilde avis|tittel=Arkeologiske utgravninger for Follobanen. Rådhuset fra 1611? - NIKUs arkeologiblogg|avis=NIKUs arkeologiblogg|url=https://arkeologibloggen.niku.no/arkeologiske-utgravninger-for-follobanen-radhuset-fra-1611/|besøksdato=|etternavn=|fornavn=|dato=2014-05-09|side=|språk=nb-NO|sitat=}}</ref> rådhuset som ble (gjen)reist etter bybrannen i 1611 med steiner fra [[Nonneseter kloster (Oslo)|Nonneseter kloster]].<ref name=":1" />

Et rettsdokument viser at det foregikk offentlige prosesser oppe på Oslo torg så sent som 26. august 1502. Da finner [[Rettssak|rettssaken]] og [[Dom|domsavigelsen]] over [[Knut Alvsson]]s lik og gods sted ''vppa almennelig torgh j Oslo''.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014110708117|tittel=Norges gamle love|etternavn=Blom|fornavn=Grethe Authén 1922-2004|dato=1966|utgiver=Den rettshistoriske kommisjon, Norsk historisk kjeldeskrift-institutt|år=|isbn=|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=251-252|kapittel=|sitat=}}</ref>[[Fil:Magnus-den-gode.jpg|miniatyr|På torget byttet man varer eller man handlet med [[mynt]]. Mynten over er fra 1000-tallet og viser [[Magnus den gode]] (1024–47).]]

=== Et sentrum for kommersielt liv ===
Korteste vei mellom torget og Bjørvika var Biskopsallmenningen med Bispebrygga. Varer som kom sjøveien ble ført opp til torget via Bispeallmenningen. Fra områdene i øst/nordøst ble varene ført ned til torget via ''[[Gatene]]'' ([[Strømsveien (Oslo)|Strømsveien]] og [[Enebakkveien (Oslo)|Enebakkveien]]), og fra sør/sørøst ned kleivene gjennom [[Ekebergskrenten]]. Varene ble fordelt til middelalderbyens [[butikk]]er, ''stretebodene'', som lå innover Vestre, Nordre og Østre [[strete]]; eller de ble solgt på selve torget.  [[File:Olaus Magnus - On Trade Without Using Money.jpg|thumb|250x250px|Kjøp og salg uten penger. [[Tresnitt]] fra ''Historia de gentibus septentrionalibus'' (''Historien om de nordiske folkene''), [[Olaus Magnus]], 1555.|venstre]]

=== Bondens marked ===
Fra gammelt av var Oslo torg et marked der bøndene i områdene rundt Oslo solgte varene sine. På torget var det mulig med direktesalg, noe som var viktig for bønder som ikke hadde noen fast avtale med byens kjøpmenn. På torget kunne man også handle med varer som ikke var reglementert å selges fra stretebodene.  {{sitat|Oslo torg var i første rekke et bondemarked. Bønder fra omegnen kom til markedet med varene sine, de bøndene som ikke hadde noen fast kjøpmann å levere til. Her ble det først og fremst handlet med matvarer, som korn, mel og malt, smør og ost, grønnsaker som neper, erter, frukt som epler, bær, fisk, kjøttvarer både fra tamdyr og vilt, levende dyr, både storfe, sauer, geiter, griser, høns og gjess, videre huder og skinn, vadmel, mose til toilettpapir og hustetting, trevarer til husflidsprodukter og ferdige produkter som vidjeringer, sopelimer, trekar og enklere treredskaper.|[[Interesseforeningen Oslos Middelalder]], 2002-03}}

==== Utenlandske kremmere ====
Fra slutten av 1200-tallet ble tilreisende og omreisende [[kramkarer]], blant annet [[Hanseater (samfunnsklasse)|hanseater]], et stadig vanligere innslag i [[Norge]]. De solgte også varene sine på bytorgene, og lørdag var torgdag.<ref name=":1" /> Tross lokal motstand fikk utlendingene spillerom. Hanseatene var organisert i det såkalte [[hansaforbundet]] og representerte etter hvert også en militær trussel. [[Håkon V Magnusson]] (Norges konge fra 1299 til 1319), beskyttet norske handelsinteresser mot kramhandel. De påfølgende unionskongene var mye mer åpne for fremmede handelsfolk. Hanseatene fikk imidlertid aldri samme kontroll i Oslo som [[Bergen]].<ref name=":2" /> I 1508 ble det utstett et privilegiebrev til fordel for byenes egne handelsmenn, og dermed ebbet den rundt 200 år lange hansahandelen ut i Oslo.<ref name=":1" />

[[Fil:Olaus Magnus - On Rides on the Ice with Open Channels.jpg|thumb|280px|Middelalderbyens årlige marked ble holdt seinvinters. Da var det fortsatt [[slede]]føre, og bøndene kunne ta seg inn til byen med større varepartier. Olaus Magnus, 1555.]][[Fil:Fastelavn, slå katten af tønden 02 (ubt).png|thumb|left|Oslos vintermarked ble avviklet ved fastelavnstider. Å slå katta ut av tønna (eller sekken) er en gammel fastelavnstradisjon som fremdeles holdes i hevd. Opprinnelige puttet man en levende [[trollkatt|svart katt]] i tønna. Katta var det vonde som måtte drives ut og bort. I en nyere tolkning er tønna vinteren, mens katta som slås ut symboliserer vårens komme. [[Xylografi]]et viser leken i en dansk variant fra midt på 1800-tallet.]]

==== Vintermarkedet ====
Oslo hadde landets eneste vintermarked. Vintermarkedet ble holdt hvert år ved fastelavn.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009011300087|tittel=Oslo byleksikon|etternavn=Tvedt|fornavn=Knut Are|etternavn2=Reisegg|fornavn2=Øyvind|dato=2000|utgiver=Kunnskapsforl.|år=|isbn=9788257308155|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> At det årlige vintermarkedet ble gjennomført ved [[fastelavn]]stider er et av flere forhold som peker i retning av et [[karneval]]smarked. [[Fil:Gamle Aker kirke S.jpg|thumb|Vintermarkedet foregikk i Gamlebyen til inn på 1640-tallet, bortsett fra i 1636 da det ble holdt ved [[Gamle Aker kirke]] (bildet). Gamle Aker kirke var bygd etter  forbilde av St. Hallvardskatedralen, som i dag ligger i ruiner like nordøst for Oslo torg. Katedralen var etter de [[Gotisk arkitektur|gotiske]] utvidelsene på 1200-tallet landets nest største kirke.]]

{{sitat|Vi kan ikke si helt bestemt om det var det eldgamle vintermarkedet som først gjorde Oslo til en by, men gjennom hele middelalderen ble allsalgs varer fra inn- og utland omsatt her av flittige kjøpmenn.|''Det var en gang en by: et bildehefte om det gamle Oslo''}}

Vintermarkedet ble holdt i hevd i Gamlebyen i omtrent 20 år etter Christianias grunnleggelse. Deretter fortsatte tradisjonen på [[Christiania torv]], og på [[Stortorvet (Oslo)|Stortorget]] fra 1736. Fra den tid vet vi en god del om vintermarkedet.<ref>{{Kilde bok|tittel=Det gamle Christiania : 1624-1814|etternavn=Daæ|fornavn=Ludvig|utgiver=Cappelen|år=1891|isbn=|utgivelsessted=Christiania|sider=49|kapittel=|sitat=}}</ref> 
{{sitat|... markedet, som hadde tradisjoner tilbake til middelalderen ... var møtestedet for bymann og bonde, her var det handel og moro på en gang. Hva som ble sett på som underholdende var fargerikt: Foruten sirkusartister og slangemennesker som kunne kysse seg selv både framme og bak, kunne man bivåne damer med helskjegg,  sabelslukere og menn som slukte en hel sild for så å dra den opp igjen med en hyssing. For en tiøring kunne du faktisk også bevitne verdens undergang.|''Markedet - og havfruen''}}