Redigerer Oslo lufthavn (Gardermoen) (avsnitt)

== Historie ==
=== Tidlig militær virksomhet ===
Området lufthavnen ligger på i dag var opprinnelig en ekserserplass for kavaleriet, og militær virksomhet på Gardermoen kan spores helt tilbake til [[1740]]. Den første flygningen fant sted i [[1912]], og ekserserplassen ble dermed omgjort til stasjon for militærflygninger. Det ble imidlertid ikke anlagt rullebaner med fast dekke før tyskernes okkupasjon av landet. [[Luftwaffe (Wehrmacht)|Luftwaffe]] beslagla Gardermoen, og anla to kryssende rullebaner i betong på {{formatnum:2000}} meter i tillegg til hangarfasiliteter. Etter kapitulasjonen tok Luftforsvaret over anlegget, og etablerte en base der. 335 skvadron har siden vært stasjonert på Gardermoen, og opererer i dag derfra med [[Forsvaret]]s transportfly.

=== Tidlig sivil virksomhet ===
I [[1946]] etablerte [[Braathens|Braathens S.A.F.E.]] en teknisk base ved lufthavnen, som ble nedlagt allerede to år senere. Gardermoen fungerte imidlertid som Oslos sekundærlufthavn når Oslo lufthavn, Fornebu var stengt grunnet tåke, uvær og lignende. Mye av trafikken ble dessuten midlertidig flyttet til Gardermoen da man gikk i gang med å forlenge rullebanen på [[Fornebu]] mellom [[1946]] og [[1952]]. Den ble også brukt som treningslufthavn for piloter – både i kommersiell og privat sammenheng.

Den virkelige starten på Gardermoens sivile flyoperasjoner kom dog som et resultat av Fornebus operative begrensninger grunnet nærhet til tett bebyggelse. Ettersom flytrafikken økte gjennom [[1950-årene|1950]]- og [[1960-årene]] ble det problematisk å møte trafikkbehovet på den tidligere hovedflyplassen, ettersom utbygging var vanskelig. Da [[Scandinavian Airlines|SAS]] mottok sitt første kommersielle jetfly; [[Sud Aviation Caravelle]] i [[1960]] ble trafikken med denne flytypen flyttet til Gardermoen frem til [[1962]], ettersom rullebanen på Fornebu måtte utvides ytterligere for at det skulle kunne operere derfra.

I [[1970-årene]] nærmet Fornebu seg sin kapasitetsgrense, og det ble derfor satt operative restriksjoner. Deler av den stadig økende chartertrafikken ble derfor flyttet til Gardermoen. En tidligere hangarbygning ble omgjort til en provisorisk terminal, og i [[1974]] fløy {{formatnum:269000}} passasjerer til og fra Gardermoen. I [[1978]] startet SAS ukentlige flygninger til [[New York]]. I [[1983]] ble de operative restriksjonene på [[Fornebu]] skjerpet, og ytterligere chartertrafikk måtte flyttes til Gardermoen, noe som igjen økte det årlige passasjertallet betraktelig.

=== Lokaliseringsdebatt ===
[[File:Gardemoen Airport OSL, Oslo. Inaugural flight SK 921 Arlanda-Gardemoen-New York 1961-04-19 with SAS DC-8 Dan Viking OY-KTA. SAS director region Norway Johan Nerum.jpg|thumb|SAS' første flyvning fra Gardermoen til New York (1961).]]
Gardermoen hadde blitt foreslått som hovedflyplass for Oslo og [[Østlandet]] så tidlig som i 1946, både av den [[Lillestrøm]]-baserte avisen [[Romerikes Blad]] og [[Ludvig G. Braathen]]. En rapport fra [[1970]] anbefalte at en ny hovedflyplass burde anlegges i nærheten av [[Hobøl]], men at tiden for dette ennå ikke var inne. I 1983 vedtok dermed [[Stortinget]] å beholde todelingen av flytrafikken mellom Fornebu og Gardermoen permanent, og gikk inn for å utvide Fornebu med en større terminal.

I [[1985]] ble det imidlertid klart at all internasjonal trafikk måtte flyttes fra Fornebu til Gardermoen innen [[1988]], dersom passasjerveksten fortsatte. Man så at det var umulig å utvide Fornebu noe særlig, og at det var nødvendig å gå i gang med arbeidet med å anlegge en ny hovedflyplass et annet sted. Både Gardermoen og [[Hurum]] ble ansett som egnede lokasjoner av regjeringen. Flertallet gikk inn for Hurum-alternativet i 1988, men året etter viste flere værrapporter ufordelaktige forhold der. Disse værrapportene skapte stor kontrovers, og det ble hevdet fra flere hold at rapportene var feilaktige. To regjeringskomiteer ble satt ned, og begge kom frem til at rapportene var troverdige, noe som førte til at Hurum-alternativet ble skrinlagt.

Som en følge av dette gikk regjeringen inn for Gardermoen-alternativet. [[Høyre]] fremmet Hobøl som motforslag, men trakk forslaget tilbake da det var ønskelig at utbyggingen kunne starte så raskt som mulig. Vedtaket om å anlegge landets nye hovedflyplass på Gardermoen ble fattet i Stortinget den 8. august [[1992]].

=== Utbygging ===
Selve byggingen av lufthavnen og videre drift var i regi av aksjeselskapet Oslo Hovedflyplass AS (fra [[1996]] Oslo lufthavn AS); et heleid datterselskap av [[Luftfartsverket (Norge)|Luftfartsverket]] (dagens [[Avinor]]). Selskapet ble etablert med 200 mill. kroner i aksjekapital og 2,9 mrd. kroner i øvrig aktiva. De resterende midlene ble garantert av staten. Totale investeringer inklusive jernbane og vei var på om lag 22 mrd. kroner. I forkant av utbyggingen ble omtrent 270 huseiere, i tillegg til Luftforsvarets flystasjon ekspropriert.

Selve utbyggingen startet den 13. august [[1994]]. Den vestre rullebanen var allerede anlagt, og renovert av Luftforsvaret i [[1989]]. En ny østre rullebane ble anlagt, så vel som taksebaner, terminalbygg, høyhastighetsjernbane, adkomstvei, tekniske anlegg mv. Totalt hadde 220 foretak entreprise på prosjektet.

Flyselskapene stod selv for egne anlegg i forbindelse med den nye hovedflyplassen. SAS bygde et {{formatnum:55000}} m<sup>2</sup> kompleks som inkluderte en teknisk base, garasjer og fraktterminal til omtrent 1,4 mrd. kroner. [[Braathens]]' utbygging var adskillig mindre (omtrent 200 mill. kroner), ettersom selskapet hadde sin tekniske base på [[Stavanger lufthavn, Sola]].

=== Åpning og vekst ===
[[File:Oslo Airport with SAS Braathens Color Air.jpg|thumb|Fly på Gardermoen i 1999.]]
Oslo lufthavn Gardermoen åpnet den 8. oktober 1998, og første fly; en [[Boeing 737]] fra [[Color Air]] tok av klokken 06.58.<ref name="NRK">[http://www.nrk.no/ostlandssendingen/snek-seg-forst-ut-fra-gardermoen-1.6251888 Nrk.no: Snek seg først ut fra Gardermoen]</ref> De første månedene fungerte som en innkjøringsperiode, og lufthavnen opererte med begrenset kapasitet.

Lufthavnen var i starten base for Braathens og SAS, som stod for brorparten av trafikken over Gardermoen. De fleste europeiske flyselskapene som hadde operert ved Fornebu fortsatte dessuten sine operasjoner på Gardermoen, blant annet [[Aeroflot]], [[Air France]], [[British Airways]], [[KLM]] og [[Lufthansa]]. I [[2003]] etablerte [[Norwegian]] seg med en base på Gardermoen, noe som førte til en voldsom vekst i antall direkteruter utenlands. Fra [[1999]] opererte [[Northwest Airlines]] en kort periode en direkterute til [[Minneapolis]].

Passasjerveksten på Gardermoen har vært forholdsvis stor på lang sikt. I kjølvannet av [[terrorangrepet 11. september 2001]] opplevde lufthavnen er nedgang i antall reisende, så vel som i [[2009]]. Fra [[2001]] til [[2014]] har antall passasjerer vokst og er gått fra knapt 14 millioner i 2001 til drøyt 24 millioner i 2014.