Redigerer Oslo katolske bispedømme (avsnitt)

== Historie ==
{{Utdypende|Kristningen av Norge|Den katolske kirke i Norge}}
Det første bispedømmet i Oslo ble opprettet omkring 1070, sammen med bispedømmene i [[Bergen]] og [[Trondheim|Nidaros]]. Bispedømmet bestod i nesten 500 år, frem til [[reformasjonen]].

=== Etter reformasjonen ===
{{Utdypende|Reformasjonen}}
Under reformasjonen i [[1537]] ble bispedømmet oppløst og inndratt av staten, og dets eiendommer gitt videre til den nyopprettede, lutherske statskirken. I 1582 ble de gjenværende katolikkene i skjul underlagt den pavelige [[nuntius]] i [[Köln]]. Da [[Kongregasjonen for folkenes evangelisering]] ble opprettet i [[1622]], ble katolikkene i Norge og Danmark formelt underlagt nuntius i [[Brussel]]. I [[1688]] ble Norge en del av [[Det apostoliske vikariat i nord]], og [[Paderborn erkebispedømme]] fungerte som administrator for området.

=== Missio sui iuris Norvegiae ===
Den første katolske enhet i Norge etter reformasjonen var St. Olav menighet i Oslo, som ble opprettet i [[1843]]. Den lå under det [[Stockholm katolske bispedømme|det apostoliske vikariat Sverige]]. Den [[7. august]] [[1868]] ble Norge et misjonsområde, et såkalt ''[[Misjon sui iuris]]'', og [[17. august]] [[1869]] et [[apostolisk prefektur]]. Det ble så oppgradert til [[apostolisk vikariat]] [[11. april]] [[1892]].

=== Dagens bispedømme ===
Vatikanet bestemte i 1931 at det apostoliske vikariatet Norge skulle splittes i tre, og slik oppsto det apostoliske vikariat Oslo [[10. april]] [[1931]] som egen enhet. I samme forbindelse ble Midt- og Nord-Norge utskilt som egne enheter, som etterhvert skulle bli [[Trondheim katolske stift|Trondheim stift]] og [[Tromsø katolske stift|Tromsø stift]].

Den [[29. juni]] [[1953]] ble det apostoliske vikariat Oslo oppgradert til et eget bispedømme. Slik ble bispedømmet fra 1537 gjenopprettet etter over 400 år.