Redigerer
Oscar II
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Politikk == Utenrikspolitikk var en av Oscar IIs store interesser. Han beundret [[Tyskland]] og spesielt [[Otto von Bismarck]]. Han arbeidet for et «germansk, skandinavisk og italiensk forbund».{{Trenger referanse|dato=Februar 2012}} [[Storbritannia]] var tenkt å kunne slutte seg til dette forbundet. Kjernen i utenrikspolitikken var faren fra øst. Flere og flere svensker beundret Tyskland. Den tyskvennlige kongen ble derfor påvirket i denne retning, og dessuten var dronning Sofia tyskfødt, fra [[Hessen-Nassau]], så kongefamilien sto mange tyske fyrstehus nær. Oscar IIs største nederlag som konge var [[unionsoppløsningen]] i [[1905]]. [[Norge]] hadde i [[1814]] inngått en personalunion med [[Sverige]]; landene hadde felles konge og utenrikstjeneste, men for øvrig egne institusjoner. Selv om de to statene formelt var likestilt, var Norge tvunget inn i unionen som dens underlegne part. Mange svensker oppfattet Norge som erobret land og erstatning for tapet av [[Finland]] i [[1809]]. De ulike oppfatningene av unionen førte til mange konflikter, særlig i [[Karl III Johan]]s regjeringstid og under Oscar II. Tiårene omkring 1850 var unionens beste tid. [[Skandinavisme]]n sto sterkt, og [[Oscar I]] hadde imøtekommet mange norske krav i viktige symbolsaker, blant annet med innføringen av [[Norges flagg|unionsflagg]] og unionsvåpen som markerte likestilling mellom kongerikene. I 1880-årene ble motsetningene skjerpet da venstresiden{{Trenger referanse|dato=Februar 2012}} i norsk politikk søkte å begrense kongemakten til fordel for den lovgivende makt. Innføringen av [[parlamentarisme]] i [[1884]] ble et nederlag for kongen. Flere og flere norske politikere ønsket unionen oppløst hvis det ikke skulle lykkes å oppnå full likestilling innenfor den. Utenriksstyret under rent svensk kontroll var det største norske ankepunktet. Som et første skritt ble det arbeidet for egne norske konsuler i utlandet.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon