Redigerer Os maxillare (avsnitt)

==Tenner==
''Os maxillare'' er en av tre knokler som bærer tenner hos [[virveldyr]]. [[Fortann|Fortennene]] sitter på [[fortannbein]]et, mens de normale tennene fra [[hjørnetann]]a og bakover sitter på ''os maxillare''. Hos en del [[durofag]]er som [[steinbiter|steinbit]] og hos noen [[kjøttfinnefisk]]er og tidlige [[panserpadder]] satt det også tenner på [[ganebein]]et.<ref>{{Kilde www|tittel=Wolffish: What you need to know|url=http://www.dfo-mpo.gc.ca/species-especes/publications/sara-lep/wolffish-loup/index-eng.html|verk=Fisheries and Oceans Canada|utgiver=Government of Canada|dato=2016|besøksdato=2017-11-14}}</ref> De fremste tennene på ''os maxillare'' (der de finnes) er alltid enkle i bygningen, men en kjegleformet tannspiss og en enkelt rot. Lange tenner som springer ut fra denne posisjone kalles [[huggtann|huggtenner]], i motsetting til [[støttann|støttenner]] som alltid er en fortann. Moderne pattedyr har bare et enkelt par med huggtenner i overkjeven, mens deres tidlige forfedre [[pelycosaurer|pelycosaurene]] kunne ha både to og tre lange dolkeformede huggtenner på hver side i overkjeven.<ref name=BC99>{{cite journal |last=Baur |first=G. |author2=Case, E.C. |year=1899 |title=The history of the Pelycosauria, with a description of the genus ''Dimetrodon'', Cope |journal=Transactions of the American Philosophical Society |volume=20 |issue=1 |pages=5–62 |jstor=1005488}}</ref> Også hos enkelte grupper krypdyr er det en tdendes til at en eller flere tenner fremst på denne knokkelen er lengre enn andre tenner. Hoggtennene hos [[hoggormfamilien]] er også de fremste tennene på ''os maxillare''.

Hos mange planteetere mangler hjørnetennene helt, eller er bare til stede hos hanner, slik som på [[hest]] og [[hjort]]. De bakenforliggende tennene er mer komplisert bygget hos pattedyr og utgjør [[kinntann|kinntenner]]. Beinfisk, amfibier og krypdyr har tenner som er mer eller mindre ensartede i hele munnen, og de første tennene i ''os maxillare'' skiller seg ikke vesentlig fra de øvrige.