Redigerer Orkdal vidaregåande skole (avsnitt)

== Skolens historie ==
[[Fil:Follostabur.jpg|miniatyr|venstre|Stabburet fra garden Follo er bevart, og har ofte vært brukt som skolens «varemerke».]]

Orkdal Landsgymnas ble etablert i 1923, etter at [[Orkdal]] herredsstyre samme år hadde vedtatt å kjøpe Follo gård til skoleformål. Skolen ligger fremdeles på samme sted, og noen av de gamle gardsbygningene er bevart. Hovedbygget på Orkdal vidaregåande skole var [[sorenskriver]]bolig på Follo fra ca. 1695 og ble ombygget til [[sveitserstil]] midt på 1880-tallet. Det er det eldste skolebygget som er i bruk i Sør-Trøndelag. Bygningen inneholder nå administrasjon og bibliotek. Follos gamle stabbur finnes fremdeles på skoleområdet. Bevart er også D- og A-bygget, som nå rommer henholdsvis avdelingene for [[musikk, dans og drama]] og [[samfunnsfag og økonomi]].<ref>[http://www.orkdal.vgs.no/Om-oss/Historie/ orkdal.vgs.no] {{Wayback|url=http://www.orkdal.vgs.no/Om-oss/Historie/|date=20110109165127|df=iso}} (besøkt 2010.09.10)</ref>

Skolens første rektor var [[Asbjørn Øverås]]. Det første elevkullet talte 31, hvorav 28 tok [[examen artium]] i 1928. Av de første artianerne var 4 kvinnelige. Da Øverås i 1938 gikk over i en stilling som rektor ved [[Trondheim katedralskole]], hadde elevmassen vokst til 350. Skolen var da landets største landsgymnas.

Øverås ble etterfulgt av rektor [[Arne Salveson]]. Han ble i 1942 avsatt og sendt til [[Falstad fangeleir]] for å ha motarbeidet nazifiseringen av skolen. [[Nasjonal Samling|NS]]-laget ved skolen hadde da skrumpet fra 44 medlemmer i 1940 til 2 høsten 1941. I Salvesons sted ble det innsatt en kommissarisk rektor, teolog og framhaldsskolelærer J. B. Strand. Landsgymnaset ble flyttet til Orkanger folkeskole og Follo overtatt som leirområde for [[Norge under andre verdenskrig|tyske soldater]]. Ved krigens slutt var 600 soldater innkvartert i skolebygningene.<ref>Fritjov Øverland: «Gildt å vera follotræl», i Gudleiv Forr og Helge Vold: ''Landsgymnaset'', Det norske samlaget, 2007, {{ISBN|978-82-521-7138-9}} (ss 149–151 og 163)</ref>

Salveson var tilbake som rektor straks etter frigjøringen i 1945. Skolebygningene var nå ikke egnede for undervisning. Tildels var den gamle bygningsmassen nedslitt, tildels var det foretatt bygningsmessige endringer og tilbygg. Det var dessuten gravd løpegraver og oppført bunkere. Rektor Salveson klarte å få til et samarbeide med den tyske kommandanten Otto Stopat, som førte til at gymnaset med stor arbeidsinnsats og velvillig tilførsel av materiale fra tysk side kunne flytte tilbake til Follo høsten 1945.<ref>Jon Asphjell: «Skolen og bygda» i '' i Jon Asphjell og Birger Eftedal: ''Orkdal landsgymnas / Orkdal offentlege landsgymnas / Orkdal gymnas : 1923–1973'', Orkdal gymnas, 1973 (ss 12–13)</ref>

I 1946 ble Salveson etterfulgt av [[Trygve Ræder]] som var rektor fram til 1968. Senere har Torgeir Slåstad, Kjell Viken, Finn Sæther, Steinar Høynes og Kristoffer Uppheim vært rektorer.

I 1936 hadde man store planer for å bygge ut Follo. Det skulle blant annet bygges et utendørs svømmebasseng i sørenden av skoleområdet. Det ble det ikke noe av.

Orkdal vidaregåande skole og [[Meldal videregående skole]] har i lang tid hatt et tett samarbeid for å ivareta og utvikle studietilbudet i regionen.