Redigerer
Origenes
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Bakgrunn == Origenes hadde kristne foreldre og ble [[dåp|døpt]] alt som barn. I 202 da han var [[tenåring]], brøt en kristenforfølgelse ut i Alexandria da keiser [[Septimius Severus]] innførte et forbud mot kristendommen. Origenes' far Leonides ble [[halshugning|halshogd]] som en av [[martyr]]ene. Sønnen ville melde seg for øvrigheten som kristen og dele sin fars [[skjebne]], men hans mor fikk hindret dette ved å gjemme klærne hans. Familiens eiendommer ble i tillegg beslaglagt, og Origenes måtte forsørge sin mor og seks yngre brødre.<ref>[https://earlychurchhistory.org/medicine/origens-castration/ Sandra Sweeny Silver: Origenes' kastrering]</ref> Kort tid etter ble han lærer ved [[kateket]]skolen. Origenes levde strengt [[askese|asketisk]], studerte skriftene om natten og underviste om dagen. Snart hadde han skapt seg et navn for sin fromhet og uvanlige grad av lærdom. En rik venn betalte for et større antall [[kopist|skrivere]] som gjorde det mulig for ham å utgi et stort antall skrifter, som for det meste er gått tapt. Han hevdet at to ting var nødvendige for å forstå ''[[Bibelen]]'': «Studier og [[bønn]].» Hans mektige verk på femti bokruller, ''Hexapla'' (= Seks-spaltet) inneholdt seks spalter bestående av ''[[det gamle testamente]]s'' [[hebraisk]]e [[tekst]], ''[[Septuaginta]]'' og flere senere greske [[oversettelse]]r; men lite er bevart.<ref>Lorenz Bergmann: ''Kirkehistorie'', bind 1 (s. 81), forlaget Haase, København 1973</ref> Sammenlagt skal Origenes ha utarbeidet rundt 6 000 bokruller.<ref>[https://www.copticchurch.net/patrology/schoolofalex2/chapter02.html ''Origen's Writings]</ref> Hjemmefra var han utdannet som ''[[filolog|grammaticus]]''. Ung og ambisiøs bestemte Origenes seg for å vie hele sitt liv til en ren kristendomsundervisning, som følge av dette solgte han alle sine bøker – en beslutning han senere kom til å angre. [[Eusebius]] siterer et Origenes-brev: «''Jeg hadde bestemt meg for å ofre meg for Ordet – Guds [[Logos]]. Men det kom ofte [[heretiker]]e til meg og like ofte folk som hadde gresk dannelse – de som kalles filosofer. Jeg innså at jeg måtte lære å undersøke deres påstander og læresetninger for å kunne veie dem med tanke på sannheten. Jeg etterlignet dermed Pantaenus, som før meg hadde maktet å gi skolerte grekere en grundig forberedelse''.» Eusebius forteller også at Origenes tok [[evangeliet etter Matteus|Matteusevangeliet 19,12]] bokstavelig: «''For noen er [[evnukk]]er fordi de er kommet slik fra mors liv, andre fordi mennesker har gjort dem til evnukker, men det er også noen som har gjort seg selv lik en evnukk for himmelrikets skyld''.»<ref>[https://bibel.no/Nettbibelen?book=MAT&chapter=19 Matteusevangeliet 19,12]</ref> Origenes kastrerte seg, eller har kanskje betalt en lege for å foreta inngrepet [[kirurgi]]sk.<ref>[https://www.historyofinformation.com/detail.php?id=3490 ''The Persecution, Imprisonment and Torture of Origen; its Consequences for his Library]</ref> Når han selv lot seg kastrere, skyldtes det ikke avsky for kjønnslivet, slik [[Hieronymus]] la for dagen, men heller at faktorer som kjønn overvinnes i løpet av guddommeliggjørelsens prosess, for i Gud er verken hankjønn eller hunkjønn. Der andre lærde ble kjent på sitt lange [[skjegg]] som tegn på [[visdom]], stod Origenes i kontrast med sine glatte kinn og lyse stemme.<ref>Karen Armstrong: ''Historien om Gud'' (s. 136), Gyldendal, 1995, 82-05-22969-4</ref> Som ung mente han at kristenlivet betyr å ta avstand fra denne verden. Senere utviklet han en teologi som bygget bro mellom Gud og verden, og mente at kunnskapen om det guddommelige er medfødt og naturlig for oss. Spesielle øvelser vil «gjenkalle» den. Han lånte en del fra [[gnostisisme]]n, slik som forestillingen om at alle vesener opprinnelig, i den åndelige verden, hadde skuet Gud som viste seg for dem i skikkelse av ''Logos'', «Ordet». Men de gikk lei og «falt» ned i fysiske legemer. Bare Kristus var fornøyd med å forbli i den guddommelige verden og beskue Guds ord. Optimisten Origenes mente likevel at de «falne» sjelene kunne stige opp igjen til Gud, kaste av seg kropp og kjønn som ren ånd, og til sist bli guddommelige igjen. Origenes mente at menneskers frelse ikke skyldes Kristi død, men at vi av egne krefter stiger opp til Gud; han og Clemens var heller ikke enige i at Gud skapte verden ut av intet, noe som senere ble ortodoks lære. På 800-tallet ble noen av Origenes' tanker fordømt som kjetterske; men i hans samtid forelå det ennå ingen offisiell lære.<ref>Karen Armstrong: ''Historien om Gud'' (s. 135-36)</ref> Videre brøt Origenes med den kirkelige undervisningen av [[konvertitt]]er, og begynte å undervise ved den frie filosofi-skolen i Alexandria, grunnlagt av Pantaenus som ble etterfulgt av [[Klemens av Alexandria|Clemens]]. Grunnlaget for å kunne undervise i «gresk dannelse» (= filosofi), hadde Origenes fått fra en av tidens mest ansette ''grammaticus'''er, grekeren [[Ammonios Sakkas]]. Sakkas var også [[Plotin]]s lærer. Er det da mulig at den kristne platoniker Origenes, og [[nyplatonisme]]ns grunnlegger Plotin, kjente hverandre? De lærde strides om dette.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon