Redigerer Orfeu Negro (avsnitt)

== Handling ==
Et gresk marmor[[relieff]] eksploderer for å avdekke [[Svart (hudfarge)|sorte]] menn som danser til [[samba]]trommer i en [[favela]]. Eurydike kommer til Rio de Janeiro, og tar [[Sporvei|sporvogn]]en til Orfeus. Hun er ny i byen og kjører til endestasjonen på linjen, der Orfeus introduserer henne til stasjonsvakten, Hermes, som gir henne en veibeskrivelse hjem til søskenbarnet Serafina.

Selv om han er forlovet til Mira, er Orfeus ikke begeistret for det kommende ekteskap. Paret går for å få et ekteskapsbevis. Da betjenten ved tinghuset hører Orfeus navn, spør han spøkefullt om Mira er Eurydike, hva som irriterer henne. Senere insisterer Mira på å få en forlovelsesring. Selv om Orfeus nettopp har fått lønn, vil han heller bruke pengene sine til å hente sin gitar hos pantelåneren før karnevalet. Mira tilbyr til slutt å låne Orfeus penger til å kjøpe ringen.

På vei hjem er han glad for å oppdage at Eurydike bor hos naboen til Serafina. Eurydike har reist til Rio for å slippe unna en merkelig mann som hun mener vil drepe henne. Mannen &ndash; kledd som døden i et stilisert skjelettkostyme &ndash; finner henne, men Orfeus jager ham bort. Orfeus og Eurydike forelsker seg i hverandre, men er stadig på flukt fra både Mira og døden. Når Serafinas sjømannkjæreste Chico dukker opp, tilbyr Orfeus å la Eurydike sove i hans hjem, mens han tar hengekøyen utenfor. Eurydike inviterer ham til sengen sin.

Orfeus, Mira, og Serafina er de viktigste medlemmene i en [[sambaskole]], en av mange som paraderer under karnevalet. Serafina bestemmer seg for å kle opp Eurydike i sitt kostyme, slik at hun selv kan tilbringe mer tid med sjømannen sin. Et slør skjuler Eurydikes ansikt; bare Orfeus vet om bedraget. Under paraden danser Orfeus med Eurydike heller enn Mira.

Til slutt oppdager Mira at Serafina befinner seg i publikum og river sløret av Eurydike. Eurydike blir igjen tvunget til å løpe for livet, først fra Mira, deretter fra døden. Fanget på Orfeus egen sporvognsstasjon, henger hun fra en kraftledning for å rømme fra døden og dør ved et uhell da Orfeus slår på strømmen og dreper henne med elektrisk støt. Døden forteller Orfeus at «Nå er hun min« før den slår ham bevisstløs.

En urolig Orfeus ser etter Eurydike på Kontoret for savnede personer, selv om Hermes har fortalt ham at hun er død. Bygningen er øde om natten, med bare en vaktmester som feier gulvet. Han forteller Orfeus at stedet bare huser dokumenter, og at det ikke finnes mennesker der. Vaktmesteren synes synd på Orfeu, og tar ham med ned en stor mørk vindeltrapp &ndash; en referanse til den mytiske Orpheus' nedstigning til underverdenen, &ndash; til et Macumba-ritual, en regional form for den afro-brasilianske religionen [[Candomblé]].

Ved porten vokter en hund som heter [[Kerberos]], efter [[Hades]]' trehodede hund i gresk mytologi. I løpet av ritualet ber vaktmesteren Orfeus påkalle sin elskede ved å synge. Ånden til Eurydike bor i kroppen til en gammel kvinne og snakker til ham. Orfeus ønsker å betrakte henne nærmere, men Eurydike ber ham om ikke å gjøre det, ellers vil han miste henne for alltid. Når han snur seg og ser uansett, ser han den gamle kvinnen, og Eurydikes ånd forsvinner, som i den greske myten.

Orfeus vandrer avsted i sorg. Han henter Eurydikes levninger fra byens likhus og bærer henne i armene gjennom byen og opp bakken mot sitt hjem, hvor skuret hans står i flammer. En hevngjerrig Mira går amok og slenger en stein som treffer ham i hodet, slik at han faller utfor en klippe til sin død.

To barn, Benedito og Zeca &ndash; som har fulgt Orfeus gjennom hele filmen &ndash; tror Orfeus eventyr om at gitarspillet hans forårsaker at solen står opp hver morgen. Efterat Orfeus er død, insisterer Benedito på at Zeca plukker opp gitaren og spiller slik at solen vil stå opp. Zeca spiller, og solen kommer opp. En liten jente gir Zeca en blomst, og de tre barna danser.